Makola Market.....

I dag har vi vært på ett giga stort marked, Makola Market.....Det ligger i sentrum av Accra, nærmere plassert i distriktet Victoriaborg & Ussher Town. Det bor ca 5 millioner her i Accra, og det føltes egentlig som om alle disse var nede på markede i dag. Trur aldri jeg har sett så mange mennesker samlet på ett område før.........overalt hele tiden, det føltes nesten som "sild i en tønne" :)))))) Man får kjøpt det meste her, klær, sko, matvarer, ja egentlig det du trenger til livets opphold og litt til....Vi gikk her nede i noen timer, og vi har bare gått gjennom en brøkdel av markede. Heldigvis for oss hadde vi Adam (sjåfør) med oss. Er styggelig redd for at vi ikke hadde kommet oss ut av markede om han ikke hadde vært der....

Skulle ønske at jeg kunne dele lukt og lyd med dere på bildene:))))) for det helt ubeskrivelig...

Jeg trur ganske så sikkert at jeg må tilbake dit en tur, det va så mye vi ikke fikk sett, spesielt markede hvor de har allt av mat. Her skal man visstnok få kjøpt det meste av levende og døde dyr:))

Hopeland.........

I dag har vi vært på Hopland sammen med de andre studentene. Cas som jeg har skrevet om tidligere er trinn en, Hopeland trinn to, og på det tredje trinnet får de opplæring til ett yrke slik at de på sikt skal kunne livnære seg selv. Hopeland ligger ett stykke utenfor byen, det var veldig landlig og stille her. For noen av barna som har vokst opp på gata blir dette for stille, de takler det ikke og rømmer tilbake til byen igjen. Fra en tidsløs og selvstyrt hverdag, får de nå regler å forholde seg til. I tillegg til skole, daglige gjøremål og passe på dyrene på gården, må de lære seg å håndtere penger til mat og annet nødvendig utstyr. De for 7 Cedi i uka (trur jeg), og disse skal holde hele uka, og det er nok ikke alltid like enkelt.......
I går og i natt har det regnet her nede, og med regnet kommer sneglene......for å spare på pengene har de hatt snegle til middag i dag. Vi fikk tilbudet om å smake, men stod over denne gangen:)))))))))
Det er 7 jenter og 8 gutter som bor på gården, to til kommer om noen dager. Aldersgruppen på ungdommene var fra 13-17 år.
Dagen begynte med undervisning, som også her var delt i to grupper. Den en gruppen jobbet med mattematikk, disse ungdommene kan også lese og skrive. På den gruppen hvor jeg var, holdt vi på med 1. klassepensum....
Ting blir satt litt i perspektiv når disse barna her er like gamle som mine hjemme. Triste greier.........

Det øverste bildet er fra tunet på gården. Nummer to, er fra lunsjplassen til Hanne og Morten. Jollof rice med tilbehør (litt spaghetti og noen kjøttbiter:)))))) Det 3. bildet er ovn til matlaging, og er laget av maurtue........ Det 4.bilde er de deilige sneglene:))

Cas.....

I går var vi med de andre studentene fra HIH til Cas. Cas er et dagtilbud til foreldreløse barn i Accra området. De regner med at det er rundt 50 000 gatebarn her, og dette er et tall som bare vil øke. Barna er enten forlatt av foreldrene fordi de ikke har penger nok til å brødfø de, eller så er de satt bort til nær familie først, hvor de setter de videre bort igjen, og til slutt er det så langt ut i familien at de ikke har noe sterkt familiebånd til de, og fraskriver seg dermed ansvaret. Sånn havner mange barn på gata.......Cas er drevet av frivillighet og pengedonasjoner. De bruker mye tid på å få inn penger til drift av huset og de få ansatte de har.
Barna som kommer til Cas får ikke noe mat, de kan slappe av, sove, dusje og få vasket klærne sine. De har også ulike aktiviteter som de kan være med på, syrom, snekkerverksted, veving, tegning, perling og sportsaktiviteter. På bilde nr 2 er det et penal og en pengebok. Dette er noe av det de produserer på syrommet. Materiealet er tomme vannposer, som det finnes millioner av her i Ghana. De ligger strødd langs veiene overalt hvor man går.....Hver dag mellom 9-11 er det skole for de som ønsker det. Noen er der for å lære seg å lese og skrive, andre har kommet seg litt lengre. Denne dagen var så fjernt og ubeskrivelig uvirkelig fra alt det man har hjemme. Her snakker vi om barn, ungdommer som ikke har noe. De bor og lever ute på gata, og flere av de er vokst opp her........

De som kommer til Cas har muligheter visst de ønsker det. Viser de en god oppførsel, interesse og klarer å følge programmet til Cas kan de komme til Hopeland (skal dit på torsdag). Her får de trening i å leve "det normale" liv.

På mandag fulgte Stine og jeg undervisningen til 2.års sykepleiestudenter. Skal love dere jenter og gutter at vi er en stille og rolig klasse:)) Her kom de og gikk akkurat som det passet de. Mye støy...........

Dagens tema var bandasjer, så nu er vi knallgode på det:))))))))))))

Ada - Paradise Beach :)))))

Når vi kom til Ada på torsdagskvelden va det bare å få innlosjert seg på gjestehuset, å komme oss til nærmeste matstasjon.............men det var ikke enkelt a gitt. Vi gikk lenger enn længst, gal vei og måtte få litt hjelp (mot en cedi) tilbake til utgangspunktet, kor heile ferden endte på andre sia av veien til gjestehuset:))))) Ingen mat blei det, da de kun hadde Banku og Tilapia (begge er lokal fysjmat), så det ble bare en øl for å mette magen litt........

Fredagsmorran va det på nytt ut for å leite etter en plass å spise, det va bare å ta skoen på å gå, langt.......Jeg har lært en ting, at tålmodighet og jeg ikke er venner (spesielt på tom mage). Disse Ghaneserene har så ufattelig god tid. Vi ventet en evighet (så føltes det i allefall) på den maten. Vi va så sulten at vi hoppet over frokosten og gikk rett på middag klokka elleve om formiddagen.))))

Når blodsukkeret hadde kommet opp til ett passelig nivå va det bare å hente badesakene og komme seg på stranda......Det som så ut som en perle på avstand var et heller trasig syn når vi kom nærmere. Hele stranda var full av søppel, det var søppel så langt øyet kunne se....... De eneste som var på stranda var vi tre og de innfødte som hadde ett nødvendig ærende. De satt som en perle på en snor langs strandkanten og baisa.........

Etter 11/2 times gåtur kom vi fram til Paradise Beach..........endelig:))))) Paradise Beach ligger ved Volta river. Den er verdens største menneskeskapte innsjø....

Det va bare å slenge seg ned på nærmeste solseng, slappe av og nyte dagen...........

Klok av erfaring på matfronten stoppet vi på et hotell på tilbaketuren fra stranda, så vi va sikker på å få i oss noe mat.....

Lørdag var markedsdag i Ada, vi måtte en tur innom der før vi gikk på stranda. Men før vi kom oss til stranda åpnet alle slusene seg. Så hele dagen ble tilbrakt inne på hotellet. Ikke mindre enn tre kamper så vi på tv.........Jippi kor artig:)))) Morten måtte absolutt leie seg en vannscooter i regnet, og det va en heller våt og kald Mr.Morgan som kom tilbake. Det hele toppet seg med ølet han fikk, som va så kaldt at det va ølslush.......Det blei han god og varm av:)))) Lørdagskveld og vi skulle ut på livet!!!!! men det va nok heller ikke som hjemme a gitt.........som vanlig va det musikk med volum på max+++ men heller dårlig med gjester. Det va oss tre, en DJ og fire sovenede gutter ved siden av oss:))))))))) Det va så gøy at vi tok oss like godt noen runder med Idiot (kortspill)

Søndagen våknet vi til et kanonvær igjen.........på med badeklean og tilbake til stranda. Vi leide oss en båt og fikk en times tur rundt øyene, superflott tur. Synd at ikke bildene kan fortelle mer enn de gjør (før det kan vel ikke være noe galt med fotografen). Av de plassene vi har vært er Ada absolutt på 1.pri til ett gjenbesøk, om vi skulle gå tom planer da..........

Jippi helg igjen............Ada here we come:))))))))))

I dag etter arbeid drar Stine, Mr. Morgan og jeg til Ada.........

Så denne helga går ferden østover for å teste ut strendene dær:)))))))
Fra Sakamuno til Ada tar det 1 1/2 time å kjøre, så en ny tur i trotro venter oss.........
Vi skal bo på Ezime Guesthouse http://www.ezime-guesthouse
.com/
Ønske alle mine hjemme, og dokker som e innom bloggen ei knakanes go helg:)))))
Vi høres over helga.................

På rødt gjennom lyskrysset..........

Etter pizza og fotballkamp hos de andre norskingene skulle Adam kjøre oss hjem. Nesten hjemme passerer vi et lyskryss hvorpå Adam kjører på rødt. Vi tuller og ler av dette og sier til Adam at han kjørte på rødt lys, og at det er ulovlig. Vi begynner å forklare han at hjemme i Norge er dette noen tusen i bot. Vi hadde ikke fått forklart ferdig alt før politiet kommer opp på sia av bilen og peiver oss inn............
Adam tar først sertifikatet sitt og gjemmer det, så ser han på oss og sier at be hardt for meg:)))
Politiet forteller at han har kjørt på rødt lys, og ber oss gå ut av drosja for å ta en ny bil videre. Stine tar fram de største dådyrøynene jeg noen gang har sett og forklarer politimannen at vi er studenter som akkurat er kommet til Ghana og vi aner ikke hvor vi bor................
Hun ber på sine knær om at han må få kjøre oss hjem. I neste sekund hopper politimannen inn i bilen og sier kjør straight, straight sa jeg. Vi havnet til slutt på politistajonen (trur jeg) hvor Adam måtte inn for å snakke med de. Hva de snakker om der inne er ikke godt å vite........ for ut kommer en annen politimann og forklarer oss først at vi hadde kjørt på rødt lys, og at livet vårt hadde vært i stor fare, og en masse rare ting........så snur han helt om og lurer på hva vi heter, og om han kan få telefonnummeret vårt. Vi kunne få hannes, så kunne vi bare ringe han om vi trengte hjelp en annen gang. De hadde visst blitt enige om at hvis de kunne få en av oss så skulle Adam få gå........Heldigvis endte hele historien godt, Adam gikk fri og vi slapp unna:)))))))))))))))))) Merkverdig politi eller..............

Gitter, låsing og hengelås..........

De fleste husene her har faststøpte jerngitter foran vinduene (og vårt er ikke noe unntak), både vinduer som vender utover og de inni huset........ Og alle dører låses natt som dag!!!!

Så om morningen er det bare å låse opp til Stinemor som deler bad med meg, låse igjen når vi går til jobb. Låse opp ytterdøra, lukke igjen og låse den (husk å vri om to ganger) så igjen med mosquito døra, så jerndøra (som må måkkes igjen, da ingen dører eller noe passer overens) som skal låses med to hengelås. Det er veldig viktig at Qa henger nederst og SP øverst (gudene veit hvorfor):))))))))))))))

Siste hinder er porten ut til veien, den må også låses opp og da er vi endelig ute.........Jippi:))))

Så er det bare å dra på jobb noen timer, dra hjem igjen og låse seg inn.............

Husverten vår er svært nøye på dette, spesielt i disse dagene da nabohuset er under bygging (han mener at arbeidsstokken der er spioner og potensielle innbruddstyver) og det florer av byggningsarbeidere der. Så nu må vi også lukke døra når vi sitter rett innnenfor:))))))))))))

Artig kar den der husverten vår............

Glad det ikke er så mange potensielle tyver hjemme:)))

En meningsfull dag............

Vi har egentlig fritt i helgene, men tilbudet om å dra ut til en landsby for å drive med forebyggende helsearbeid, hjelpe syke barn, voksne og dele ut medisiner de sårt trenger, det kunne og ville vi ikke takke nei til.......

Vi fikk beskjed om å møte på sykehuset i god tid før klokken sju om morningen, avgangen skulle være presis klokken sju (men ingen Ghanesere vet hva ordet presis betyr) så der ble vi atter en gang sittende å vente..........Selv ikke sjefen sjøl var presis:))) Nesten en time etter skjema kom vi oss avgårde i sykehuset sin egen buss.

Barndomshjemmet til Dr. Narh (som er eier og driver av Narh Bita Hospital) var rett ved der vi var i dag, så først ble det en tur ned til familiehuset for å hilse på familien hans. Søstre, brødre, tanter og onkler som alle ville hilse på og prate. Litt vann og mat måtte vi også få før vi dro videre......
De to øverste bildene er fra tunet til familien Narh.....

Når vi kom fram var det bare å rigge opp utstyret til de ulike postene, innskriving, måling av høyde, vekt (BMI) og blodtrykk. Først måtte alle som ville ha hjelp skrives inn i systemet, så fikk de en lapp med deres status på, høyde, vekt osv. Når det var gjort, var neste post legen for en sjekk, og registrering av de målene vi hadde gjort. Skulle de ha behov for noen medisiner var det på den siste posten. Hele denne dagen er sponset av Dr. Narh selv, alt fra organisering av turen, hvem og hva som skulle være med, og ikke minst medisinene. Han organiserer slike turer ut til landsbyen ca. hver 3. måned. Han prøver å ikke dra tibake til samme plass flere ganger, men finne nye plasser hvor de sårt trenger hjelp, og gjerne langt inn i landsbyene.

På de få timene vi var der, var det nesten 80 registrerte pasienter som var innom for legesjekk, i tillegg til dette fikk nesten 50 barn medisin mot mark. Det er trist å se syke barn og eldre som så absolutt trenger legehjelp og medisiner, men hverken har midler til å oppsøke lege eller betale for konsultasjon og medisiner. Men på en dag som dette får man i allfall hjulpet noen...........

Clash of the titans............

I går dro vi alle norskingene, Adam, Eiram, Edem og Annie til Accra Mall for å spise og gå på kino. Ett skikkelig sjakktrekk var å få Edam til å fikse drosjeprisen for oss........det ble nesten halve prisen det a gitt.......De mildt sagt skyter prisen i været når det er en obruni som skal ta drosje. Det kan være lurt å forhøre seg rundt angående drosjepriser, (om man ikke vil bruke alle pengene på drosje) det har vi fått erfart. Vi er blitt knallgode på å forhandle, så får vi det ikke til tenkt pris er det bare å vente til neste drosje, og det tar ikke lang tid. Tipper at ca 60-70% av trafikken her er drosje eller trotro.

Og filmen, tja den var grei nok, var mest fornøyd med kinosalen og de kongestolene....... med gynging på:)))))))))

Hipp hipp hurra for 5 åringene.....

Idag fyller Eric og Alexander 5 år:)))))))))))))))

Tenk at det er 5 år siden gutta kom til verden, hvor i all verden har tia blitt av. Syntes nettopp vi fikk telefon om at det var ventet ett nytt sett med tvillinger i familien:))))))))

Nu er vi så heldige å ha hele familien her nordpå i lag med oss, og forhåpentligvis blir det ett år til......Hadde gledet meg til endelig å få feire dagen sammen med gutta nu når de bor her nord, men jeg er jo desverre lenger unna en noen gang:(((((

Kommer sterkere tilbake neste år...........Millioner av tusser og klemmer fra tante "Grusom"

Etter jobb i går dro vi til Oxford Street....

Lite med butikker, men mange mange småboder med ting og tang.

Når vi hadde hadde trødd ett par ganger opp og ned kvartalet, kjøpte vi med Sushi hjem......

Er en nybegynner på det område, men det smakte godt:))))))))))

Mor Stine sine hjemmelagede kjøttkaker....

Norsk husmannskost er så absolutt ikke oppskrytt.............

Fantastisk godt med Stine sine hjemmelagede kjøttkaker, hjemmelaget potetstappe med kokte gulrøtter. Til og med de kokte gulrøttene var gode:)))))))))

Synd det ikke kan være lyd med på bildene, det var 5 stykker som bare satt og mmmet til maten. ÅÅÅ så godt, mmmmmmmmmm, nydelig, perfekt, ja det var mange sånne gode ord som kom. Begynner å merke at kylling og ris ikke er blandt favoritt maten min lenger. Drømmer veldig om en skikkelig hjemmelaget grovskive med hvitost og paprika. Det hadde vært fantastisk godt:))))) Bildet av kjøttkakene ser kanskje ikke ut som et av Helstrøm sine prosjekt, men gooodt.....

I går besøkte vi rektoren på skolen. Her som de fleste andre plasser måtte vi vente en stund, og da er aktivisering og et kamera en grei sysselsetting. Dette er fra klasserommet til sykepleierstudentene. Stine og jeg skal være med i en time, men bare hvis rektoren lovet at vi skulle få en plass ved vinduene:)))))))))))

Kan tenke meg at det blir varmt og klamt her inne før timen er omme. I dag har vi hatt 42 grader..............

Busua Inn.........

Hotellet vi lå på var drevet og eid av et Franskt ektepar, men de hadde nok inntatt den Ghanesiske livsstil for en stund tilbake. Alt på hotellet skjedde i et særs rolig tempo, veldig rolig og avbalansert til det meste. Hadde arbeidsstokken jobbet i et slikt tempo hjemme, er jeg redd det hadde blitt mange avskjedigelser på grått papir...........

Har så lyst å lære de at som kelner kan man blandt annet ta med tre tallerkener på en gang, ikke komme med en, gå saaaaakte tilbake, sakte tilbake med nummer to, så nummer tre. Alt her nede tar tid, lang tid.

Før fuglene hadde våknet var jeg oppe og gikk stranda så lang den var, (en obruni og ganske mange flere oboninier) på lørdagen. Bra var det, for i det jeg fikk foten inn på hotellet på tilbaketuren begynte det å regne. Det regnet så mye at det nyttet ikke å sitte ute under tak, det var bare å komme seg innfor husets fire vegger.

Senere på dagen kom vi i snakk med et par fra Alta som var på besøk hos dattera, som studerer her ved universitetet. Snakk om en liten verden. Stine, Morten og dette paret hadde flere felles kjenninger...........Så lørdagen og søndagen ble tilbrakt sammen med nordleninger i Bususa:)))

Lørdagskvelden spiste vi hele gjengen på Busua Beach Resort (plassens fineste hotell) i lag med tusenvis av småe og store fluer, mosquito og mange mange lauskatter. Så maten var god, med en merkelig bismak........

Søndag var det opp tidlig til sol og blå himmel. Klokken åtte var det felles frokost, med de nye og gamle fra nord. Etter noen slappe timer på stranda skulle vi ha en liten matbit før vi skulle ta fatt på turen hjem. Ny plass skulle testes ut, hele gjengen bestilte brus, den eneste de hadde (sprite) forutenom vann da. Kelner kom, tok i mot bestillingen, og der satt vi å ventet og ventet. Langt om lenge kom damen ut for å si at de desverre var fri for ost (alle hadde bestilt Pizza) men vi kunne få egg på i stenfor. Yummi yummi, pizza med egg og bunn. Høres virkelig godt ut. For det som egentlig var tilfelle var at uansett hva vi bestilte, så var de desverre fri for det......Slikt blir det god butikk av!!!!!!!! Men det er Ghana det. Betalingen var også et kapittel for seg, de hadde desverre ikke vekslepenger, men penger det skulle de ha. Som den mannen som dro oss langt vekk og bort fra stranda for å vise oss "den store" lobsteren. 2 cedi kostet det synet, av noen småe lobster som lå i et garn:))))))))))) Takk Morten for at du lar deg lure.........Han ville at vi skulle kjøpe disse for å spise, men det ble bare litt for mye når han presterer å pisse, hente lobster og alt om en annen. Dårlig apetitt, neida, men noen ganger blir det bare litt for meget.

Det var bare å pakke sammen bagasjen, trø tilbake til vårt hotell og betille mat. Men den stakkars kelneren så mer en lamslått ut, om det var så mange bestillinger på en gang, eller han tenkte at dette blir mye arbeid eller att dette blir mange turer fram og tilbake med tallerkener....hva vet vi. De er noen morsomme sjeler disse folkene.......men vi fikk mat til slutt og heim kom vi oss............

En weekend i Busua...........

Fredag hentet Adam, den andre sjåføren her nede, Stine og meg (kl .6.15)......Han har skjønt hvordan den Norske tidsregningen er (gjerne litt før, og ikke noen timer etter). Selv så tidlig på morningen er trafikken til Accra busstasjon helt på kokepunktet. For at vi skulle rekke bussen til Takoradi måtte vi gå det siste stykket. Vi hadde faktisk virkelig sett fram til en busstur med aircondition (endelig en biltur uten gjennomsvette klær, tenkte vi), men etter snart 4 uker her nede va det ganske så kjølig med 25 grader. Jeg måtte ut av bussen, finne fram til kofferten får å ha noe mer klær på:)))))))))))) I de ukene vi har vært her nede har vi ikke hatt noen gradestokk, så vi har ikke visst hvor varmt det har vært, men det fikk vi svar på når vi satte oss i bussen (25 i bussen, og 39 grader ute)................Og denne dagen var hverken varmere eller kaldere enn de andre dagene. Varmt ja, for en stakkars nordlening:):):)
Vi var ute i siste liten, så det var bare en toseter, og noen få enkeltplasser ledig, så det var bare å slenge seg ned og vente. Selv om avgang er annonsert til 08.30 så går ikke bussen før den er full. Men siden det var fredag og helg, ble det bare et kvarters venting. Før bussen kjørte kom det en mann bakover i bussen for sjekke at alle hadde tatt på seg setebeltene. Hyggelig bussjåfør

dette, tenkte vi.........
Men neida, dette var nok (desverre) ikke en bussjåfør, men en predikant av væ......sort. Ikke til å tru, han stod og messet der framme i over en time, og tre av alle de tusen ordene forstod jeg, tomat, gulrot og amen. Så han ba nok til vårherre om både en trygg tur, mat på bordet og litt til. Hvis "forsamlingen" hans ikke fulgte tilstrekkelig med, så ropte han på de................
Når han endelig var ferdig med preika si og satte seg ned, startet tv i bussen. Ka som var værst å høre på, predikanten eller filmen, tja si det..........En Ghansesisk film kan ikke måle seg med en "B" film en gang. Lyden var også til tider så høy at jeg diskre måtte holde meg for ørene......men det var nok bare de to obruniene i bussen som ikke likte filmen, for resten av gjengen var veldig med. Når bussturen var over etter nesten 5 timer var det bare å finne rette trotroen. Heldigvis for oss var det en egen stor trotrostasjon, organisert med navn og nummer. Men der, som alle andre plasser ble vi raskt omsværmet av selgere, og har man vinduene åpne i trotroen så kommer de inn der å :)))))))))))) Det er nesten til å bli småstresset av..............eller sliten i øran.
Så nu etter nesten 4 uker her har vi tatt trotroen også,og det var egentlig helt greit. Litt varmt og svett ja, men svette kan vi alt om, så det går greit.

Fredagen når vi kom var det sol og rimelig hot, så det va bare å slenge fra seg bagasjen og på med badetøyet. En fantastisk flott strand:)