onsdag 31. mars 2010

Fotball og mer fotball.........

I går var vi hele gjengen på Fridays for å se fotballkamp. Stine, husverten, en nabo, sjåførene, de andre norskingene og jeg da. Bayern M - Man U (2-1)..........
I dag blir det kanskje en ny tur på Fridays for å se dagens kamp. Arsenal-Barcelona.
Stine får en kamerat på besøk i dag. Han skal litt lenger nordover i landet for å være med på en paraglider festival
Men nu er det frokost, knekkebrød igjen.......Yummi, yummi :(:( og klargjøring til en ny arbeidsdag.

tirsdag 30. mars 2010

Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy, vasker vårt tøy.....






Har skrevet tidligere om "bøtta" som vi bruker til så mangt her nede. Så i dag kommer det et bilde av den og vaskerommet vårt.............



Mange her nede lever i fattigdom, så utveien for noen er å gjøre innbrudd i hjemmene til andre. De som har eget hus har ofte barrikadert seg med høye murvegger rundt huset. I tillegg har flere knust glass støpt i muren med piggtrå oppå.

mandag 29. mars 2010

La Palm Beach Hotel

































Når man er så langt hjemmefra en søndag, varmen "nesten" er kvelende, ingen familie i nærheten og ikke noe fritidssysler å drive med, JA da må man bare være kreativ og sosial. Det sosiale har til nå for det meste vært sammen med de andre norskingene. I dag tok vi turen tilbake til La Palm Beach. Det var bare Morten, Stine og meg. De andre to dro til en strand i nærheten. Jeg har for det meste tilbrakt dagen under en parasoll, litt rød fra dagen før kan man si. Minner meg litt om fargen til en grisunge. Men men, får si som Gubben sier, det som er rødt blir brunt. Det begynner å bli ganske kjipt når man ligger ved bassenget og skal hoppe uti for å avkjøle seg bare for å finne ut at det er nesten like varmt nedi der som i luften :):) Hva gjør man da..........

Etter en hel dag i solen skulle vi teste Kina restauranten de hadde på hotellet. Det eneste vi hadde glemt var å sjekke når den åpnet. Det ble faktisk to timers venting det.........All bespisning begynte først kl 18.30

lørdag 27. mars 2010

Kokrobite...

I dag gikk turen til Kokrobite. Et "strandparadis" som ligger ca. 25 km vestover, og en to timers kjøretur. Stranda er godt kjent blandt backpacker travellers og voluenteers.
Og siden vi er voluenteers så måtte vi dit en tur. Det var så absolutt en flott plass, men ganske så "rastafari" der.....Det første vi møtte på var en mann som fortalte at vi burde legge igjen ryggsekker, alt av verdisaker i bilen. Det er mange som ferdes der, deriblant tyver.
Så var det en tur innom baren for en kald øl. Ved inngangen var det også malt på veggen, at all bading foregår på eget ansvar. For første gang skjønner jeg hva undervannsstrøm er. Selv helt inne på land måtte man holde godt igjen for ikke å bli dratt ut igjen.










God påske til dokker alle......

God påske til alle der hjemme (til de som er så heldig å ha påskeferie fra denne helga). Dette blir det første året siden gutta ble født i 1995 at påsken ikke feires på fjellet, og ganske sikkert den siste som blir feiret på en plass hvor man ikke kan ha ski på beina...........
Det er liksom hele påsken det, være ute, ute, ute og gå på ski.
Stine og jeg skal jobbe i påsken siden jeg skal reise hjem en uke i mai. Det er flere som er på reising i påsken ser jeg på bloggen. Har fått kommentar fra søskenbarnet mitt Robin som bor på Steinkjer. Hele familien skal reise til Lanzarote for å feire "tante" Turid sin 60 års dag (trur jeg). Gratulere så mye med dagen til deg.......(om dokker e på nett der nede, og e en snartur innom bloggen).


Måtte mimre litt, og fant noen bilder fra påska 2008. Den feiret vi på hytta på Storjorda (som vanlig) og husker jeg ikke feil var det et kjæmpevær nesten hele påsken. Håper de hjemme får en like fin påske i år.........Bildet av Frøya er på tur opp til Finnslettheia, mens hun får litt drahjelp av onkel Rune. Det andre er tatt når vi er kommet helt oppå, med Ibestad og Tovika i bakgrunnen. På det siste bildet ser man Aurvannet nede til venstre og Sætertinden langt borte i det fjærne...

fredag 26. mars 2010

Min kjære vaskemaskin.........

Når jeg kommer hjem skal jeg helt på æresord ta veldig godt vare på vaskemaskinen min. Mine evner til å vaske klær i en bøtte er vel heller på et lavmål.....Fytti katta for en jobb:(:( Det begynner å bli litt ille når man gjerne går i litt skitne klær for å slippe å vaske de. Men men.........
I dag har vi hatt den store vaskedagen her hjemme, og bare man tenker på å jobbe begynner svetten å renne. Det dryppet noen dråper kan man si..Men gulvet ble hvitt og fint, i stedenfor svart av tusenvis av maur. Det lå dunger med maur på gulvet.........Yummi, yummi:):)
I går ble Stine en "rastafari". To timers jobbing hos nabokona, så hadde hun fått fletter i hele håret. Det ble veldig bra, og de Ghanesiske gutta var veldig fornøyd, hun ble straks mer Afrikanisert. Vi skulle en tur på butikken, da en av kundene til frisøren ropte at vi måtte komme inn (frisøren er i nabohuset). Her nede er du en venn fra dag en. De presenter seg, og sier i samme setning at nu er du min venn. De vil også gjerne ha tlfnummer. Etter at de har sagt at man er venner er det, hvilken kirke hører du til, vil du komme sammen med meg i kirken. Vi har fått noen tilbud om kirkebesøk her nede. Vi skal gjøre det en dag, men ikke riktig ennu. Trur det kan bli en meget varm fornøyelse. I tillegg til varmen varer en gudstjeneste i tre timer..........

Så trur vi venter litt med det ja. I skrivende stund siver det brentlukt inn i rommet vårt. Det er ganske sikkert nabokona som har vært ute og kostet gata, og tent på bosset. Det gjør hun i allefall to ganger om dagen. Hver morra våkner jeg i sekstia og hører ho koster ute. I går sa hun at hun gjorde det for oss. At veien skulle se bra ut når vi ble hentet om morgenen, og at bålet skal holde krypdyrene borte fra gården. Hun er veldig opptatt av at vi skal ha det bra her. Så vet hun nok ganske så sikkert akkurat på klokkeslaget når vi kommer og går..........Hun er en flott dame. I dag har hun vært her og gjort rent i huset, og vasket uniformene våre. Det er vanskelig å holde klærne hvite her nede, så det er tryggest å gi henne uniformene slik at vi er presentable på jobb. På bildet ser dere hele den veien hun koster, og det med en liten hjemmelaget kost som bare er tynne pinner surret sammen. Det nederste bildet er "helsesentret" oppe i gata. Håper at jeg holder meg frisk og rask mens jeg er her nede, slik at jeg slipper å oppsøke noen av disse klinikkene......Det er veldig mange av slike småklinikker.

torsdag 25. mars 2010

35 grader ++++

I dag har Stine og jeg snakket med "sjæfssykesøstera" for avdelingene rundt på sykehuset. Vi fikk satt opp turnusen, og i hvilke avdelinger vi skal være på i de 10 ukene. Det ble 5 uker på akutten, 1 uke på dameavdelingen, 1 uke på barneavdelingen og to uker på føden. Gleder meg veeeeeldig til de to ukene vi skal være på fødeavdelingen. Når samtalen med sjæfen var over måtte jeg spørre henne så pent om vi kunne få lov til å gå en time tidligere de første dagene eller 14 dagene vi skal være på jobb. Hun så nok litt rart på meg, men vi prøvde å forklare henne hvor ekstremt varmt dette er for oss (å jobbe i). Det går litt bedre for hver dag med varmen, men svetten renner godt hele tiden. Har nok aldri drukket så mye vann på en uke. Den hvite sykehusuniformen vi går i er nok ikke sydd til 40 graders varme. Den liksom suger seg fast til kroppen, men merkelig nok så går det også greit..........Det eneste rommet med aircondition er "dressingroom", det er et eget rom for sårskifte. Vi har tilbrakt en del tid der inne de første dagene. Etter arbeidsdagen hadde vi avtalt å møte Morten og Eyram på La Palm Royal Beach, et 5 stjerners hotell med svømmebaseng og ikke minst en dusj med trykk i. Vi var nok usedvanlig reine og pene når vi forlot der.... Det er dårlig med vann her i Accra. Trykket er så dårlig at det er såvidt man får shampoen ut av håret. Eller så er det så lite at man må dusje i bøtta.......... Bøtta som også brukes til å vaske klærne i (for hand), og til å fylle vann med i doskåla for å få skyldt ned. Ikke akkurat hjemlig praksis her nei. Det er veldig få fra Ghana som kan svømme, men Eyram som er med oss i dag er på god vei til å bli en svømmer. Han tilbrakte noen timer i vannet med øving, øving og atter øving.

Innlegg......

Tusen takk til dokker førkje som har skrevet noen ord tilbake i bloggen. Fortsett med det............ Håper bare at jeg klarer å følge opp bloggingen sånn at det kan bli en bra reisedagbok til lesere og meg selv når jeg kommer og har fordøyd alle disse opplevelsene:):)

Narh Bita hospital





Her er Stine og jeg utenfor fødeavdelingen på sykehuset. Den delen av sykehuset har kvinnelig, mannelig og fødeavdeling. På slutten av praksisen vår her nede skal vi være to uker på fødeavdelingen. Det blir supert......

tirsdag 23. mars 2010

Etter jobb....




Siden de ikke var klar over at vi skulle begynne i dag på skehuset, ble arbeidsdagen ganske kort. Fra 7.30 til 11. Etter en tur i byen gikk vi oss en tur i området her. Stine var innom en veldig lokal frisørdame for å få flettet panneluggen. Det ble en del grimaser før hun var ferdig der inne. Etterpå bar det inn i neste bod, hvor vi begge fikk lakket neglene på tærne (av alle ting i verden). Det kostet 1 Cedi (ca 4 kr). Bildet av ongan e tatt opp gjennom gaten vår. Når vi går her hører vi de visker, tisker og flirer av oss. De kaller oss for obronies............


















Mandag og arbeidsdag, eller blåmandag....

I dag skulle vi endelig dra til Narh Bita hospital for å se hvor vi skal jobbe de neste 12 ukene. Vi skulle være pliktoppfyllende studenter og møte opp i god tid den første dagen. Opp klokken seks i morgest (uten mye søvn i natt, vaktbikkja har gjødd utenfor, mer eller mindre i hele natt) avgårde herifra kl sju. Halv åtte kom vi til sykehuset, men de åpnet faktisk ikke der før klokken åtte....:):) Så der ble vi sittende på en benk og vente. Når vi hadde ventet en laaang stund kom det en mann og presenterte seg for oss. Han måtte bare beklage så mye, men ingen på sykehuset hadde fått informasjon om at vi skulle komme i dag.......Skikkelig bra start. Alle på sykehuset var veldig opptatt da sykepleierstudentene var midt inne i eksamensperioden denne dagen. Skolen er en del av sykehuset. Så det var bare å gå tilbake til samme benken for å vente. Det ble to kjappe timer a gitt.... i den varmen:(:( Dagen endte med en rask omvisning på sykehuset før vi kunne dra tilbake. Bedre lykke i morra (håper jeg). Siden arbeidsdagen ble svært så kort kjørte vi en tur inn til Ozu for å handle inn litt mat. Et kjøpesenter som heter Koala mall. Utrulig digg ferskvaredisk. Masse oster, kjøtt og tønner med oliven, sylteagurker osv. På veien hjem ville Stephen veldig gjerne ta oss med på et marked som kalles Centre for national culture. Her var det boder på boder med klær, sko, treprodukter og diverse småting. Det ble en kjapp tur gjennom de bodene. Alle ville ha oss inn i dæmmes bod, og det va som sagt ikke bare en bod der. For de som har vært i syden skjønner man korsn det va. Vi blir nok ikke å dra tilbake dit så mange ganger :(

mandag 22. mars 2010

Søndag og Man U-Liverpool







I dag dro vi på besøk til de andre norskingene..... Vi hadde avtalt med Morten at vi skulle komme over for å se kamp i lag med han. Man U - Liverpool (2-1). Den lokale fotballpuben var en plasthall med plaststoler (men det fungerte bare godt). Så hadde de selvsagt ølservering og ikke minst vifte i taket..... Men det kuleste/rareste va stemninga der inne. Har aldri vært på en kamp med mere lyd. Trudde jeg skulle ha seriøs øresus når kampen va over. De levde sæ så inn i kampen, at skulle tru at de va både trenere, spillere og dommere på en gang. Morsom opplevelse. Strøm er et problem her i Ghana, og det va selvsagt ikke noe unntak i dag. Etter 35 minutt gikk strømmen. Gutta har nok vært borti dette før. Ti minutter etterpå va hele annlegget oppe å gikk igjen, via aggregat da.........Ingvild og Hanne gikk ut på markede for å handle middag mens vi så kamp. Invild hadde laget en Ghanesisk rett som heter red red, trur jeg. Tunfisk (ikke på boks), hvite bønner, løk, tomat og hvitløk servert med noe som ligner stekte bananer (plantain). På det første bilde er vi hjemme hos da andre studentene. Fra venstre Morten, Stine, Hanne, Adam (dæmmes sjåfør) og Ingvild.

Labadi beach:)








De tre første bildene viser Stephen, sjåføren vår her nede. Han prater engelsk med veldig mye Ghanesisk swong over. Det blir mye oppadspørring...... Bilde av meg er tatt etter at jeg måtte springe 15 m for å komme meg inn i bilen (æ blei gjennomvåt), og det siste bildet er tatt bare kort tid etter at det begynte å regne. Det var flom langs veien....

























Idag har vi vært på stranda med de andre norskingene, og en lærer fra arbeidsplassen til Morten og Hanne. Det var overskyet i dag, og det var vel egentllig ganske greit for oss blendahvite. Tør ikke tenke på hvor varmt det haddevært om sola stekte i tillegg. Vi ble hentet av sjåføren vår i titiden, etter 1/2 times kjøretur var vi framme ved stranda. De andre obroniesene hadde vært der før og viste oss vei. Litt bra for oss at de har vært her nede i en 1 mnd allerede......... Vårres første måltid spist ute her i Ghana va på stranda. Vi har vært ganske forsiktige med hva vi har spist. Eller for å si det slik, etter at vi landet her i Accra har vi kun spist knekkebrød med brunost og skinkeost. Yummi......Vi hadde avtalt å bli hentet i firetiden. 5 minutt før Stephen skulle plukke oss opp åpnet alle slusene seg her. Vi forsøkte så godt vi kunne å presse oss inn under en presenning med ganske mange andre. Sjåføren kunne ikke komme ned der vi stod, og den lille løpeturen på 15 meter gjorde oss søkkeblaut.

lørdag 20. mars 2010

Dagen derpå :)

























Her nede har vi egen sjåfør, Stephen. Uansett hvor vi skal blir vi kjørt til og fra..... Avtalene gjøres som oftest på forhånd, men vi kan ringe på han om det skulle være noe ekstra. Når han ikke er sjåfør for oss, kjører han taxi. Dagen etter vi kom hit ned hentet han oss og kjørte oss til Accra Mall. Shoppingsenter med alle mulige butikker (må nok tilbake dit noen ganger til). Vi hadde laget handleliste før vi dro hjemmefra. Alt fra Jif (Stine måtte skrubbe kjøkkenskapene, så tertefine Hilde kunne ha maten der inne) til egen vaskebøtte for å vaske klærne våre i. Tenkte det va bedre enn å dele med husvertene........Shoppinga va en pussig opplevelse. Vi hadde planer om å bruke god tid der inne, sjekke ut butikkene, men det ble ikke helt enkelt a gitt. Stephen var med oss inn i butikken, han skulle både passe på oss (som han sa selv) og kjøre handlevogna, legge maten ned i den osv. Ikke mye jobbing på oss nei. Makan til gentleman:):) Etter shoppingturen dro vi tilbake til huset, fikk prekivert maten og spist en god lunsj. Humøret var absolutt på full fart oppover. Senere på kvelden møtte vi de andre studentene fra Harstad, Hanne og Morten. Sammen med de bor Ingvill som kom ned hit til Accra etter at hun hadde vært på frivillighetsarbeid helt nord i Ghana. Når vi dro hjem fra de senere på kvelden var det absolutt to lykkelige damer. Det var veldig greit å få prate med de som har vært her nede i mnd allerede. De har hatt det helt supert her nede. De første 6 bildene er fra huset vårt, og det siste taler vel mest for seg selv. Håret var klistret til kroppen, det va ekstremt varmt og klamt, hoven i ansiktet, ja i det heile tatt skulle æ vel egentlig holdt bilde for meg selv...........


















fredag 19. mars 2010

Ghana here we are.......

Avreisen begynte på Evenes med fly til Gardemoen. Som fattige studenter :) hadde vi ikke leid oss hotellrom på Gardemoen. Vi skulle jo tross alt bare være der noen timer, før innsjekking til Frankfurt/Accra. Det ble en veeeeeeldig kald og søvnløs natt (de kan umulig ha store strømutgifter på Gardemoen) en time, eller maks to ble det vel på øyet....... Halv sju gikk flyet til Frankfurt, en relativt stor flyplass. Vi va ennu veldig optimsitiske men litt trøtte, så vi gikk ganske raskt gjennom passkontrollen og satte oss på gaten for å vente på avgangen til det store målet. Har ikke reist så veldig mye (mest med Norwegian) men Lufthansa er veldig å anbefale. Vi hadde det kongelig på flyet nedover til Accra. Gratis drikke (av alle slag), god mat og veldig hyggelig betjening. Menyen på skjermen var ganske så innholdsrik, alt fra musikk til en episode av Frustrerte Fruer.......... Etter 5 1/2 time ombord flyet landet vi endelig på Kotoga flyplass. I det vi skal ut av flyet begynner virkeligheten å inntreffe. Det va så ubeskrivelig varmt og fuktig at jeg måtte mobilisere alt jeg hadde for å prøve å være rolig. Klærne satt som klistret til kroppen og svetten piplet ut over alt........Trur Stine og jeg tenkte det sammme "ka e det vi har funnet på" Vi hadde sett for oss Kofi (mannen som skulle hente oss) stå klar i hallen der med skilt Stine og Hilde, men den gang ei..... Vi ventet, ventet og ventet. Til slutt fikk vi låne en tlf hos en mann som forbarmet seg over oss (eller aller helst tjene penger). Kofi hadde tatt feil av tiden og var en time etter skjema. En særdeles klaustrofobisk følelse der og da......
Når ventetiden var over og bilturen i gang, var inntrykkene både fra turen nedover og bilturen til huset vi skulle bo i rimelig store. Ordet kulturforskjell kan man ikke bruke, det blir litt for tamt:) Etter vel 1/2 times kjøretur va vi endelig framme. Framme til det som nesten skulle få meg til å gråte (og det skjer ikke ofte)....Tanken på hva vi haddet tenkt på med denne reisen ble rimelig stor. Det var ikke en konkret ting, men mere alle inntrykkene samlet sammen. Det var masse mennesker her i går, alle skulle prate, mens vi nok bare ville sove. Vi hadde fått hvert vårt rom, men trur vi va så skrekkslagen begge at det rau i rau i en liten dobbelseng.
Det virket veldig trykt der og da:) I nitia va vi så sliten, at vi krøyp så godt vi kunne under mosquito nettet. I den ubeskrivelige varmen på rommet va æ helt sikker på at søvn ville det bli dårlig med, men den gang ei. Vi sloknet begge to og våknet ikke før i sjutia om morgenen. Rambo (husets vaktbikkje) bjeffet og nabokona var begynt med kosting av uteområdet. Etter ei god natts søvn måtte vi egentlig flire litt av hverandre. Alt det trasige fra dagen før va ganske utviska. Foruten om et noe trasig kjøkken va huset ganske ok. Vi bor sammen med to Ghanesiske gutter, George som er huseier og broren hans Gad.


Klokka fire om morningen på Gardemoen. En kjapp tannpuss før vi skal opp å sjekke inn....

Bilde 2: På flyplassen i Frankfurt, mens vi venter og venter...

Bilde 3: Her er vi kommet til flyplassen i Accra. Ikke lett å se på bildet, men svetten rant, det va klamt og helt ubeskrivelig varmt :(

Bilde 4: Et lite hjørne inne på det ene rommet. Det ble ikke mye tid til utpakking, det var en ting som gjaldt, å finne sommerklærne.......

Geirangerfjorden

På tur ned Ørneveien stoppet vi i ørnesvingen.  Med over 700 000 besøkende hvert år er jeg glad ...