fredag 26. mars 2010

Min kjære vaskemaskin.........

Når jeg kommer hjem skal jeg helt på æresord ta veldig godt vare på vaskemaskinen min. Mine evner til å vaske klær i en bøtte er vel heller på et lavmål.....Fytti katta for en jobb:(:( Det begynner å bli litt ille når man gjerne går i litt skitne klær for å slippe å vaske de. Men men.........
I dag har vi hatt den store vaskedagen her hjemme, og bare man tenker på å jobbe begynner svetten å renne. Det dryppet noen dråper kan man si..Men gulvet ble hvitt og fint, i stedenfor svart av tusenvis av maur. Det lå dunger med maur på gulvet.........Yummi, yummi:):)
I går ble Stine en "rastafari". To timers jobbing hos nabokona, så hadde hun fått fletter i hele håret. Det ble veldig bra, og de Ghanesiske gutta var veldig fornøyd, hun ble straks mer Afrikanisert. Vi skulle en tur på butikken, da en av kundene til frisøren ropte at vi måtte komme inn (frisøren er i nabohuset). Her nede er du en venn fra dag en. De presenter seg, og sier i samme setning at nu er du min venn. De vil også gjerne ha tlfnummer. Etter at de har sagt at man er venner er det, hvilken kirke hører du til, vil du komme sammen med meg i kirken. Vi har fått noen tilbud om kirkebesøk her nede. Vi skal gjøre det en dag, men ikke riktig ennu. Trur det kan bli en meget varm fornøyelse. I tillegg til varmen varer en gudstjeneste i tre timer..........

Så trur vi venter litt med det ja. I skrivende stund siver det brentlukt inn i rommet vårt. Det er ganske sikkert nabokona som har vært ute og kostet gata, og tent på bosset. Det gjør hun i allefall to ganger om dagen. Hver morra våkner jeg i sekstia og hører ho koster ute. I går sa hun at hun gjorde det for oss. At veien skulle se bra ut når vi ble hentet om morgenen, og at bålet skal holde krypdyrene borte fra gården. Hun er veldig opptatt av at vi skal ha det bra her. Så vet hun nok ganske så sikkert akkurat på klokkeslaget når vi kommer og går..........Hun er en flott dame. I dag har hun vært her og gjort rent i huset, og vasket uniformene våre. Det er vanskelig å holde klærne hvite her nede, så det er tryggest å gi henne uniformene slik at vi er presentable på jobb. På bildet ser dere hele den veien hun koster, og det med en liten hjemmelaget kost som bare er tynne pinner surret sammen. Det nederste bildet er "helsesentret" oppe i gata. Håper at jeg holder meg frisk og rask mens jeg er her nede, slik at jeg slipper å oppsøke noen av disse klinikkene......Det er veldig mange av slike småklinikker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Geirangerfjorden

På tur ned Ørneveien stoppet vi i ørnesvingen.  Med over 700 000 besøkende hvert år er jeg glad ...