Ghana here we are.......

Avreisen begynte på Evenes med fly til Gardemoen. Som fattige studenter :) hadde vi ikke leid oss hotellrom på Gardemoen. Vi skulle jo tross alt bare være der noen timer, før innsjekking til Frankfurt/Accra. Det ble en veeeeeeldig kald og søvnløs natt (de kan umulig ha store strømutgifter på Gardemoen) en time, eller maks to ble det vel på øyet....... Halv sju gikk flyet til Frankfurt, en relativt stor flyplass. Vi va ennu veldig optimsitiske men litt trøtte, så vi gikk ganske raskt gjennom passkontrollen og satte oss på gaten for å vente på avgangen til det store målet. Har ikke reist så veldig mye (mest med Norwegian) men Lufthansa er veldig å anbefale. Vi hadde det kongelig på flyet nedover til Accra. Gratis drikke (av alle slag), god mat og veldig hyggelig betjening. Menyen på skjermen var ganske så innholdsrik, alt fra musikk til en episode av Frustrerte Fruer.......... Etter 5 1/2 time ombord flyet landet vi endelig på Kotoga flyplass. I det vi skal ut av flyet begynner virkeligheten å inntreffe. Det va så ubeskrivelig varmt og fuktig at jeg måtte mobilisere alt jeg hadde for å prøve å være rolig. Klærne satt som klistret til kroppen og svetten piplet ut over alt........Trur Stine og jeg tenkte det sammme "ka e det vi har funnet på" Vi hadde sett for oss Kofi (mannen som skulle hente oss) stå klar i hallen der med skilt Stine og Hilde, men den gang ei..... Vi ventet, ventet og ventet. Til slutt fikk vi låne en tlf hos en mann som forbarmet seg over oss (eller aller helst tjene penger). Kofi hadde tatt feil av tiden og var en time etter skjema. En særdeles klaustrofobisk følelse der og da......
Når ventetiden var over og bilturen i gang, var inntrykkene både fra turen nedover og bilturen til huset vi skulle bo i rimelig store. Ordet kulturforskjell kan man ikke bruke, det blir litt for tamt:) Etter vel 1/2 times kjøretur va vi endelig framme. Framme til det som nesten skulle få meg til å gråte (og det skjer ikke ofte)....Tanken på hva vi haddet tenkt på med denne reisen ble rimelig stor. Det var ikke en konkret ting, men mere alle inntrykkene samlet sammen. Det var masse mennesker her i går, alle skulle prate, mens vi nok bare ville sove. Vi hadde fått hvert vårt rom, men trur vi va så skrekkslagen begge at det rau i rau i en liten dobbelseng.
Det virket veldig trykt der og da:) I nitia va vi så sliten, at vi krøyp så godt vi kunne under mosquito nettet. I den ubeskrivelige varmen på rommet va æ helt sikker på at søvn ville det bli dårlig med, men den gang ei. Vi sloknet begge to og våknet ikke før i sjutia om morgenen. Rambo (husets vaktbikkje) bjeffet og nabokona var begynt med kosting av uteområdet. Etter ei god natts søvn måtte vi egentlig flire litt av hverandre. Alt det trasige fra dagen før va ganske utviska. Foruten om et noe trasig kjøkken va huset ganske ok. Vi bor sammen med to Ghanesiske gutter, George som er huseier og broren hans Gad.


Klokka fire om morningen på Gardemoen. En kjapp tannpuss før vi skal opp å sjekke inn....

Bilde 2: På flyplassen i Frankfurt, mens vi venter og venter...

Bilde 3: Her er vi kommet til flyplassen i Accra. Ikke lett å se på bildet, men svetten rant, det va klamt og helt ubeskrivelig varmt :(

Bilde 4: Et lite hjørne inne på det ene rommet. Det ble ikke mye tid til utpakking, det var en ting som gjaldt, å finne sommerklærne.......

Ghana here we come, eller.......

Ja så prøver jeg på nytt igjen....... Hadde skrevet en lang avhandling for så å ramle ut av nettet, og vips forsvant alt jeg hadde skrevet. Men sitter i skrivende stund på Gardemoen og venter på flyet som skal bringe Stine og meg til Accra. Det svir godt bak øyelokkene, og tør ikke tenke på hvordan det kjennes ut klokken fem i natt :):) eller :(:(...... Det var ganske så vemodig å si farvel hjemme i dag, spesielt til lille frøken Fryd. Men det går seg vel til etter en stund....... håper jeg. Hadde masse beøk av familie og venner i går og i dag som ville ønske meg god tur. Jeg har fått gaver, bøker, blad og kake. Tusen tusen takk til dokker. Gubben stusset nu litt over dette oppstyret, han er sjømann...... Men må berømme og takke han såååååå mye for at jeg har kunnet få gjennomføre denne praksisen. De hjemme er vel kanskje like glad til for at jeg endelig er dratt. Har vel ikke akkurat fungert etter boka hjemme de siste ukene. Har vært der, ja men tilstede, nei :):) Det ble plutselig en del ting jeg måtte gjøre før jeg dro, som å ha en skitur i solskinn til Koven. Skiturer på denne årstiden er absolutt å anbefale......
Blomster fra mannen min, skulle kanskje jeg kjøpt noe eller.......



Gave fra Dalsletta gjengen..... Dokker e snill:) Tusen takk





Frøken Fryd og naboen på vei opp til Koven. Siste skitur for meg sesongen 2010.....

Stine på Gardemoen.......Her er vi veldig optimistiske og alt er fryd og gammen...
Stine hadde fått ødelagt "supermann kofferten" sin. Den til høyre. Fri for hjul, så trillingen ble dermed ikke så enkel.

Vinterferien 2010

Naboene våre "på øversia" har
hytte på Ibestad (verdens navle i følge Ole nabo) som vi va så heldig å få komme på besøk til i vinterferien. Litt usikkert om vi ble invitert eller inviterte oss selv :)
Frøken Fryd på vei til utedoen tidlig om morran. Brrrrr......





"Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær" Med 10 stk i en hytte er det greit å lufte seg litt.....












Et forsøk på å samle gjengen for et bilde, men ikke enkelt a gitt :)


















To flotte nabojenter :)





Svigersøster og svigebror med gutta kom på besøk den siste dagen. Trur jammen meg det ble litt for mye fjellluft på gutta............ Eller veldig søvndyssende med scooter dur.


"Skogstrollet"
Ikke bare bare å komme gjennom denne manken med børsten.....
Den eneste og beste løsningen vi har kommet fram til er en meeeengde balsam i håret, og noen tårer :(

Det var den uken (شرم الشيخ)

Dagene suste avgårde.......... Skulle gjerne vært der en uke eller to til. Avskjedsbilder av gutta som jobbet i baren :):)

Quadrunner (شرم الشيخ)

Når guttaboys fikk bestemme ble det en tur ut i ørken med 4 hjuling...... Ferdig pakketur, hvor vi skulle kjøre til en beduinleir og få servert te. Men fikk en sterk følelse av at hele turen var ett opplegg for å tyne ennå mere penger av oss. Så snart vi stoppet opp i noen minutter var det ett eller annet vi fikk tilbud om å kjøpe. Alt fra håndlagede smykker, øl, klær, bilder av oss selv på 4 hjulingen og en DVD av hele turen......Men artig lell, det var vel verdt pengene. Det var i allefall en skitten gjeng som kom tilbake :):)

60 års dag (شرم الشيخ)

Etter anbefaling av en snill og hjelpsom guide fra Amisol (hun fikset alt) ble 60 års dagen feiret på et hotell som lå oppe på åskammen. Herifra hadde vi en fantastisk utsikt over Naama Bay. Maten vi fikk servert var Indisk (helmaks Egon) :):)

Bordet var dekket etter alle kunstens regler, og med blomsteroppsats til 60 åringen. Til kaffen fikk han kake fra hotellet.....

Igjen, TUSEN takk snille pappa for turen....

Hotellet het Sofitel, og lå på andre siden av hovedveien. Vi ante lite om at det var så nært, så det ble drosje opp, men vi tok beina fatt på hjemturen (det tok ca 5 min å gå)...

Etter det fantastiske måltidet gikk vi en runde på hotell området. Der traff vi blant annet på faraoenTutankhamon. Hans opprinnelige navn var Tut-ankh-aton. Han overtok tronen i en alder av 9 år, og døde 10 år senere.

Snorkle tur (شرم الشيخ)

En av utfluktene vi var med på var snorkletur med båt. Etter en times båtkjøring, ankret båten opp og alle mann uti med snorkel og dykkemaske. Det var rene Nemo verden under oss. Absolutt å anbefale......