Ghana here we are.......

Avreisen begynte på Evenes med fly til Gardemoen. Som fattige studenter :) hadde vi ikke leid oss hotellrom på Gardemoen. Vi skulle jo tross alt bare være der noen timer, før innsjekking til Frankfurt/Accra. Det ble en veeeeeeldig kald og søvnløs natt (de kan umulig ha store strømutgifter på Gardemoen) en time, eller maks to ble det vel på øyet....... Halv sju gikk flyet til Frankfurt, en relativt stor flyplass. Vi va ennu veldig optimsitiske men litt trøtte, så vi gikk ganske raskt gjennom passkontrollen og satte oss på gaten for å vente på avgangen til det store målet. Har ikke reist så veldig mye (mest med Norwegian) men Lufthansa er veldig å anbefale. Vi hadde det kongelig på flyet nedover til Accra. Gratis drikke (av alle slag), god mat og veldig hyggelig betjening. Menyen på skjermen var ganske så innholdsrik, alt fra musikk til en episode av Frustrerte Fruer.......... Etter 5 1/2 time ombord flyet landet vi endelig på Kotoga flyplass. I det vi skal ut av flyet begynner virkeligheten å inntreffe. Det va så ubeskrivelig varmt og fuktig at jeg måtte mobilisere alt jeg hadde for å prøve å være rolig. Klærne satt som klistret til kroppen og svetten piplet ut over alt........Trur Stine og jeg tenkte det sammme "ka e det vi har funnet på" Vi hadde sett for oss Kofi (mannen som skulle hente oss) stå klar i hallen der med skilt Stine og Hilde, men den gang ei..... Vi ventet, ventet og ventet. Til slutt fikk vi låne en tlf hos en mann som forbarmet seg over oss (eller aller helst tjene penger). Kofi hadde tatt feil av tiden og var en time etter skjema. En særdeles klaustrofobisk følelse der og da......
Når ventetiden var over og bilturen i gang, var inntrykkene både fra turen nedover og bilturen til huset vi skulle bo i rimelig store. Ordet kulturforskjell kan man ikke bruke, det blir litt for tamt:) Etter vel 1/2 times kjøretur va vi endelig framme. Framme til det som nesten skulle få meg til å gråte (og det skjer ikke ofte)....Tanken på hva vi haddet tenkt på med denne reisen ble rimelig stor. Det var ikke en konkret ting, men mere alle inntrykkene samlet sammen. Det var masse mennesker her i går, alle skulle prate, mens vi nok bare ville sove. Vi hadde fått hvert vårt rom, men trur vi va så skrekkslagen begge at det rau i rau i en liten dobbelseng.
Det virket veldig trykt der og da:) I nitia va vi så sliten, at vi krøyp så godt vi kunne under mosquito nettet. I den ubeskrivelige varmen på rommet va æ helt sikker på at søvn ville det bli dårlig med, men den gang ei. Vi sloknet begge to og våknet ikke før i sjutia om morgenen. Rambo (husets vaktbikkje) bjeffet og nabokona var begynt med kosting av uteområdet. Etter ei god natts søvn måtte vi egentlig flire litt av hverandre. Alt det trasige fra dagen før va ganske utviska. Foruten om et noe trasig kjøkken va huset ganske ok. Vi bor sammen med to Ghanesiske gutter, George som er huseier og broren hans Gad.


Klokka fire om morningen på Gardemoen. En kjapp tannpuss før vi skal opp å sjekke inn....

Bilde 2: På flyplassen i Frankfurt, mens vi venter og venter...

Bilde 3: Her er vi kommet til flyplassen i Accra. Ikke lett å se på bildet, men svetten rant, det va klamt og helt ubeskrivelig varmt :(

Bilde 4: Et lite hjørne inne på det ene rommet. Det ble ikke mye tid til utpakking, det var en ting som gjaldt, å finne sommerklærne.......