mandag 28. juni 2010

Ja hva nå......

























Slette bloggen eller beholde..........ja hva gjør man når man ikke har så mye å skrive om:)))) Det ble bare helt stopp på bloggingen...........vet ikke helt hva jeg skal blogge om når Ghana oppholdet er over. Men syntes det var litt kjedelig å slette bloggen når jeg først hadde skrevet så mye.......så det blir vel til at den får leve:)))) Blogge litt så far i huset kan holde seg noenlunde oppdatert hva vi sysler med når han er på bøljan blå.....og det er han jo 6 måneder i året.
Siden jeg kom hjem har jeg vært på arbeid, mens gubben og onga har vært på hytta til bestemor og bestfar. De bygger hytta litt ut, litt opp og litt høyere.......så det kan bli bedre plass til oss:))))
I helga var vi på en tre retters hos svigesøster og svigebror.........jummy jummy skikkelig snaddermat:))) Kommer gjerne igjen......

Nu er det siste innspurt på jobben, to vakter igjen så er det avreise til Byske
JIPPI JIPPI:)))))

lørdag 19. juni 2010

Tid til ettertanke....














































Nu har jeg vært hjemme i snart en uke........har bare moillkosa mæ sammen med ongan, gubben, familien, naboa og vænna:o) Jo mer jeg har kjent etter, jo mer kjenner jeg at det var utrolig godt å komme hjem igjen. Savner jeg noe nå, så er det varmen og sola, som så absolutt har glimret med sitt fravær her hjemme:))) Har fråset hver eneste dag i en uke....Jeg er kommet hjem til mitt og mine, men tankene har ofte dratt tilbake til Ghana. Selv om ukene der nede var fjernt fra det liv man lever hjemme, har jeg hatt noen uforglemmelige og fantastiske uker....både på godt og vondt. Det vonde, eller triste er all den fattigdommen vi så hver eneste dag. Vi aner ikke hvor godt vi har det, som er så heldige å bli født og får vokse opp i Norge.
Selv hvor godt vi har det, er vi ekstremt gode på å klage. Det har jeg tenkt mye på de ukene i Ghana. Når jeg skulle forklare de om livet hjemme, ble det om hvor mye vi har av alt, og uansett hvordan det står til med oss blir vi fanget opp av ett nettverk, enten det gjelder sykdom eller fattigdom. Men klage det gjør vi.....ofte.
Hver dag når vi var ute å kjørte bil møtte vi på, de som i mine øyne vikelig arbeidet for føden. De som stod langs gaten og solgte mat, vann, plantain, frukt, toalettpapir, kjeks, godteri, klokker, gåstaver.........ja egentlig alt man kan tenke seg og ikke tenke seg kunne man kjøpe gjennom bilvinduet. Noen av de som solgte foreksempel "meatpai" stod opp i tre, fire tiden om morningen (natten) for å bake dagens bakst. Når det var gjort var det bare å komme seg selv, eller sende barna ut for å selge det. Dagens fortjeneste ble noen cedi, litt mer enn det kostet å handle inn varer til en ny bakst..........En slik tilværelse er så ubeskrivelig fjærnt fra det man er vant til........mens vi står opp om morgenen, går på jobb og tjener penger, penger og mer penger står de opp til en ny dag, takker vår herre for at de har våknet opp til en ny dag, friske og raske, klare til å jobbe en laaaaang dag, seks dager i uken for å ha penger nok til mat og husly.
Det var ikke bare fattigdom i Ghana, men det er mange mange som lever under svært kummerlige kår......Det var disse som gjorde størst inntrykk på meg, spesielt de unge mødrene som gikk gatelangs for å selge varene sine med et barn svøpet fast bak på ryggen. Hvilket liv er det de er født til.....
Må bare slenge på noen bilder......noen bilder av damene, og noen menn som selger varer på gata. Bilder av "butikkene" langs veiene, og et par bilder av skolen som vi kjørte forbi nesten hver dag på vei til jobb. Nesten hver gang vi passerte skolen, tenkte jeg på Frøya. Visst hun hadde vært med meg (noe som ikke var et tema egentlig) så ville jeg at hun skulle gått på denne skolen/barnehagen. Syntes bare den så så bra ut:))))

onsdag 16. juni 2010

Home sweet home......









Endelig hjemme igjen etter en laaaaang reise, og ikke minst mange timer uten søvn.......
Som jeg skrev tidligere var det nok reisefeberen og hjemlengselen som gjorde det nesten umulig og sove godt og lenge den siste natten i Ghana:)))) Våknet litt over 5 om morningen, og nå over halvannet døgn senere, uten søvn (noen smådupper her og der) føles det som om kroppen rett og slett er helt nummen, og øya svir som bare det:)))))
Turen fra Sakumono (hvor vi bodde) til flyplassen var ett kapittel for seg.......den bitte lille bilen til Adam var fylt til randen av pakkenelikker og vel så det. Faktisk var bilen så full at Adam kjørte alle tenkelige sidegater, som var så humpete og gjørmete, at jeg lurte på om bilen ville holde fram til flyplassen.....den slo nedi noen ganger på veien:o) TUNG LAST...
Omkjøringen gjorde han for å unnslippe politikontrollene langs veien. Det er ikke lov å kjøre med overlast i bilen, men det er helt greit med overlast av personer, både inni, utenpå og oppå bilene:)) Noen ganger kan man ikke skjønne logikken i det.....det er bare sånn det er, rett og slett:))
Flyet fra Accra til Frankfurt gikk som smurt, det eneste som manglet var søvnen. Flyet gikk klokken ti om kvelden......og hver gang øynene gled igjen ble man raskt vekket opp igjen av, enten barnegråt eller de ansatte som kom med servering av mat eller noe å drikke.
Oppholdet i Frankfurt ble heldigvis kort, nesten bare å gå fra det ene flyet til det andre...trur jeg. Var nok en smule trett her ja:)) Hadde nok en liten blund på turen opp til Oslo....erindrer bare at jeg iherdig forsøkte å lese ferdig en bok, (mest med det ene øyet igjen) og at vi spiste frokost og drakk kaffe....
Framme i Oslo var det bare å få sjekket inn bagasjen og tatt avskjed med "samboeren" min gjennom tre måneder, før toget til byen gikk. Bare måtte en tur til Tigerstaden når jeg var så nært.......og det resultere egentlig mest i flere gaver til barna....og en god middag på Egon spandert av Christel....heldige meg:))))
I Norge er jo dette perioden for streik, og selvsagt skulle jo vi rammes av den....
Vekterne streiker (trur jeg), og dermed måtte de stenge Evenes Lufthavn. Flyet gikk i stedet for til Bardufoss, noe som gjorde reisen såååååå mye lengre. Trøtt ja.....hode bare datt over til siden, framover og bakover uten at jeg egentlig var med:))) om jeg nu noen gang er det da......
Ønsket mitt om en stille og rolig tur nordover, med fly og buss ble det desverre ikke noe av........flyet var overlesset med musikanter av noe slag fra Russland, (som selvsagt også skulle til Harstad) de var i mine ører i et overstadig godt humør. Sikkert sånn turist jeg har vært i tre måneder.........masse prat, fjas og fliring og ikke minst ett dusin bilder som skal taes:)))) men var bare så altfor trøtt til sånt i dag....turist eller ikke tursist:)))
Men hjem kom jeg til slutt.......og det var UBESKRIVELIG godt å se igjen barna.....mamma, pappa og bror som var innom en tur. Nu er det bare husbonden selv som mangler, (han er på Island) så er vi en komplett og lykkelig familie på seks igjen:))))

Takker og bukker til alle dokker som har vært innom bloggen, (og de som har skrevet noen ord) de ukene vi har vært i Ghana. Håper dokker har fått et alright inntrykk av Ghana og hvordan vi har hatt det i ukene der nede:)))
GOD NATT:))))

mandag 14. juni 2010

Bye bye Ghana...



I dag er dagen her.........hjemreisen etter 3 måneder Ghana:))))) Savner alle hjemme sååå mye, at tiden kan ikke gå fort nok.....

Våknet tidlig tidlig i dag, ganske sikker på det kan skyldes reisefeberen.....Siste rest av pakking, vasking og dusj stod for døren, men jaggu var det ikke fritt for vann i dag. Vann er et stort problem i Afrikas land...... men vi har vært så heldige å ha vann tilgjengelig nesten hver eneste dag. Men akkurat i dag, den siste dagen var tanken skåle tom:)))
Så nu er det kaffe og froskost som er på menyen før vi må ta en drosje til La Palm og få oss en dusj.

søndag 13. juni 2010

Pangstart for Ghana......






















I dag hadde Ghana sin første kamp i FIFA World Cup 2010.....
Etter en tur rundt i nabolaget bestemte vi oss for å teste ut en kinaresteurant i nærområdet, som jeg utrolig nok ikke har sett på de 13 ukene jeg har vært her. Vi bestemte oss like godt for å se kampen her. Serbia-Ghana 0-1:))))
Inne på resteuranten var det en særdeles rolig og avlappende atmosfære, men det var bare til Ghana fikk straffe, og Gyan sørget for 0-1 .........Ghaneserne er rett og slett ikke tamme når det gjelder fotball:))))
Når kampen var over lukket kelneren vinduene opp og trøkket utenfor var helt rått......folk ropte, sang, danset og bilene tutet i ett sett. Skulle minst tro at de var kommet til finalen allerede............men for en glede de viste:))))
På vei hjemover dukket det pluttselig opp fra intet et helt "17.mai" tog med store og små fotballentusiaster.............det var noe hundre som kom dansende, og midt i dette kaoset stod Christel og jeg. Vi skulle egentlig bare krysse veien, men kom oss ikke lenger enn til midtrabatten før vi ble omringet av feirende Ghanesere. En morsom og uventet opplevelse helt på tampen av oppholdet her nede...

Cape Coast Castle og Canopy Walk......



Cape Coast Castle ble opprinnelig bygd i tre (ombygd i stein senere) av svenske handelsmenn i 1653. Bygget ble oppført for det svenske Africa Company og fikk navnet Carolusborg etter Kong Karl X av Sverige. Festningen ble erobret av både Sverige, Tyskland, Portugal og Danmark før den i 1664 havnet hos engelskmennene. På slutten av 1800 tallet bygde de om hele festningen, og den britiske guvernøren hadde sitt hovedsete her. The Castle, eller The Castle and Dungeon som er dens offisielle navn ble bygd for handel med tømmer og gull, og ble senere brukt i den transatlantiske slavehandelen.
Kilder viser et det første slaveskipet over atlanterhavet fant sted på 1500 tallet en gang. Beregninger viser at det ble ført over 650 000 slaver fra Colden Coast til Amerika, og at det til sammen er fraktet over 10 millioner slaver over atlanteren.
På midten av 1800 tallet avsluttet all transportering av slaver over atlanteren.






















Canopy Walk er konstruert av to kanadiere, og bygd opp av ghanesere. Den består av 7 bruer med ulik lengde og høyde, som er knyttet sammen av tau. Det høyste punktet på turen er ca. 40 meter og det lengste strekket er på 60-70 meter. Denne gangen var vi bare 6 stykker som gikk sammen, så turen gikk ganske radig.............
Sist gang vi besøkte parken betalte vi 10 cedi hver, men siden da hadde det vært et aldri så lite prishopp.......30 cedi:)))) kostet det denne gangen. Mulig det var den botaniske guiden vi fikk utlevert som var årsaken......

Vi fikk i allefall god innføring i alle trærne vi passerte på vei oppover:)))

lørdag 12. juni 2010

Regn og atter regn.......

I dag, på torsdag skulle vi dra til Cape Coast Castle og Kakum National Park........
Men våknet flere ganger i natt, og på morgenkvisten av at regnet mildt sagt slo i bakken. Så vi valgte å droppe turen i dag:((((( Selv om været lysnet litt utover dagen, kom det noen regnskyllinger. Dagen ble tilbakt i hver vår stol ute, litt utenfor terassen og litt under når regnet kom...
Etter x antall timer i en og samme stol begynte rompa og værke:))) så vi dro en tur til Accra Mall, egentlig mest tidsfordriv......det er svært lite å finne på her når det regner.
Dagen endte med en tur på kino, Prince of Persia: The Sands of Time....

torsdag 10. juni 2010

En tur til Tobias i tårnet og Narh Bita.......












I dag var det absolutt siste dag på sykehuset.....vi hadde avtale klokken ti med dr.Narh og en av hans ansatte om å hente attesten vår. Men ti ble ganske raskt til elleve, og det i bare venting på rektor, studentene som hadde vært i Harstad og ikke minst damen med attesten, Helga:))))
Når rektoren endelig kom, kunne det sees noen "blikk" fra de andre. Når hun er tilstede er det en ting som gjelder, og det er god tid......
Så den raske avskjeden vår ble raskt nærmere 3 1/2 time.
Etter avskjeden hadde vi planlagt en tur til fyrtårnet i Tema havn.....vi gjorde ett forsøk noen dager tidligere på dette, men en smule kommunikasjonssvikt førte oss til ett mega falleferdig, rivningsklart objekt............ikke sikker på hva Adam tenkte på her:)))) Så i dag kjørte vi ned til havneområdet, noe vi både luktet og kunne se. Dette er et "fattigmannkvartal". Endelig framme ved fyrtårnet med de 121 trapptrinnene som skulle gi oss en fabelaktig utsikt, var det ingen "Tobias i tårnet" å se. Så vi førkje tok like godt saken i egne hender, gikk inn og klatret opp på egen hånd, uten lov......
Trappetrinnene vi hadde lest om var bare en stige, så hverken skotøyet eller klesvalget var særlig egnet til dagens utflukt. Tre damer i lårkorte kjoler og sandaler sier vel sitt.......men opp kom vi oss, og utsikten var enorm. Vi måtte stå han av i noen minutter på toppen, slik at de værste skjelvingene kunne gi seg, det var høyt......
Når vi kom hjem og leste i guideboken viste det seg at vi faktisk ikke denne gangen heller hadde funnet riktig tårn:))))) Det stemte hverken med bilde i boken eller antall trappetrinn.......kanskje alle gode ting er 3, men får faktisk se om det blir tid til det.....
Dagen avsluttet vi, Christel, Adam, Stine og jeg hjemme hos herr og fru Narh. De inviterte oss hjem til en bedre middag, faktisk noe av det bedre jeg har spist og drukket på de 13 ukene vi har vært her. Veldig hyggelig avslutning på vår praksis ved Narh Bita Hospital.

tirsdag 8. juni 2010

Litt siste gang, og noe nytt......















I dag var en sånn litt siste gangen dag, og noe nytt. For tredje gang har jeg besøkt Makola Marked, og denne gangen blir det den siste.........syntes ennu jeg hører, pure water, pure water, one cedi, one cedi. Men dette markede er så ubeskrivelig stort, bråkete og folksomt at jeg måtte ta med Christel hit, slik at også hun kunne få oppleve det. Vi tilbrakte ikke så lang tid på markede før vi gikk til Kwame Nkrumah Memorial Park. The Kwame Nkrumah Mausoleum and memorial park is located in downtown Accra, the capital of Ghana. It is dedicated to the prominent Ghanaian leader Kwame Nkrumah

Kwame Nkrumah 1909-1972 var en ghanesisk politiker, og regnes som grunnlegger av pan-afrikanismen. Pan-afrikansime betyr ”alt afrikansk” og er en politisk og kulturell retning som vektlegger fellesskapet og solidariteten blant afrikanere, og som fremhever og ønsker å bygge på verdiene i afrikanske kulturer. Nkrumah var sosialist og var inspirert av Karl Marx. Etter mange år i utlandet, hvor han studerte, blant annet i US og UK vendte han hjem til Gullkysten i 1947. Samme år grunnla han ett eget parti Convention Peoples Party (CPP), med mottoet Selvstyre nå. Nkrumah startet kampen for et uavhengig Ghana i 1949 og 6.mars 1957 ble Ghana erklært uavhengig, og Nkrumah ble utnevnt til statsminister. Landet hadde først den engelske monarken til statsoverhode, men ble i 1960 republikk. I 1964, etter et attentat som han overlevde erklærte han Ghana som et ettpartistat med seg selv som president for livstid. Under ett besøk i Beijing i 1966 ble han avsatt sammen med sin regjering etter ett militærkupp. Han vendte aldri tilbake til Ghana og levde i eksil i Guinea og fortsatte sitt arbeide her. Han døde av hudkreft i 1972.
Etter noen timer i parken gikk vi til Centre for National Culture, her får man kjøpt det meste av typiske afrikanske varer. Mange mange småe boder, hvor alle vil ha deg til å komme innom for å handle. Du blir ropt på og dratt i alle retninger. Dette var også ett siste besøk for denne gang, man blir ganske svett i topplokket av å være her................
Siste planlagte stopp i dag var museumet. Etter litt feilkjøring og en del fliring kom vi fram til rett plass, om jeg var mest glad for maten vi endelig skulle spise eller museumet vet jeg ikke:)))))) Vi var nok skrubbsultne alle tre........
Museumet var historen om Ghana, vist i bilder, fortellinger, diverse utstyr og klær brukt opp gjennom tidene. Det var absolutt verdt ett besøk..........
Før vi satte kursen hjemover kjørte Adam oss en tur til Oxford Street. Trur egentlig det var tre par trøtte og slitne ben som gikk langs gata der, men så hadde vi nu vært der også:))))
En super dag med masse nye opplevelser og inntrykk.........

The Shai Hills Resource Reserve.......




































I dag har vi besøkt The Shai Hills Resource Reserve som ligger ca fem mil nord øst for Accra. Har kjørt denne veien noen ganger, så begynner faktisk å kjenne meg her også:)))) ett par ganger til Ada, en gang til Wli Falls og på "out rich" turen med Dr. Narh......
Som vanlig er det Adam som er sjåføren vår. Han har kjørt alle studentene, og lærerne som har vært her nede på de samme utfluktene, så når han kommer med en bil full av obrunier så vet de godt hvem han er:))))
Siden vi skulle langt ut i bushen som Adam sa, måtte vi handle vann til oss selv, og bananer til apene før vi dro. Første stopp i dag var et besøk hos apene, apetypen som er her kalles for Vervet monkey eller bare for Vervet (trur jeg). Når vi kom dit var de fleste apene samlet ute på hovedveien......men det tok ikke lang tid å lokke de inn når vi åpnet bananposen. Men det var ikke alle som fikk bananer, de fleste gikk til "sjæfen" sjøl. Det var tydelig at apene hadde stor respeket for han, for selv hvor lyst de hadde på bananer turte de ikke å komme å hente noen bananer hos oss. Når vi hadde fotografert og sett nok der, kjørte vi videre inn til antilopene og hulen. Veien var alt annet enn bra, så med Adam sin lille bil ble det en meget humpete og gjørmete tur innover:))))
Ett godt stykke på vei innover til hulen så guiden vår antilopene, og de var mange.....det "beste" var at vi kunne kjøre så nært at vi fikk sett de på nært hold, og ikke minst tatt noen og mange mange bilder:o)
Siste stopp på turen i dag var hulen Sayu Cave som er den nest største av de tre hulene som er er. Den minste hulen heter Hieweyu, mens den største heter Adwuku, og er den som byr på mest fysisk utfordring, turen tar mellom 5-6 timer. Denne hulen skulle vi gjerne besøkt, men på grunn av regntiden gikk det desverre ikke. Har hørt at utsikten skal være enorm herfra.....
Shai Hills var hjemmet til Shai folket helt fram til 1873, men ble tvangsflyttet av den britiske hæren under kolonitiden. De mistenkte Shai folket for blandt annet å begå rituelle drap.
Vi kunne bare besøke deler av grotten på grunn av regntiden. Inngangen til den innerste hulen hvor høvdingen bodde var "sperret" av 100 vis av flaggermus.
På vei tilbake til Sakamuno kjørte vi innom Tema marked som er det eneste markede i hele Tema. Så alle selgere var samlet her............og de var mange. Fra utsiden så det ut som et vannlig lite marked, men det var bare på utsiden, inni var det så mange boder og små trange "gater" at man kunne gå seg bort der inne. Her inne fikk man kjøpt det meste man trenger, alt fra syltelabber, fisk i alle varianter og hele dyr.................
Lukten her inne var ubeskrivelig, og noen plasser helt ekstrem, det var så ille at vi kjente kvalmen kom ett par ganger. Her var det såååå varmt i går, og det gjorde jo heller ikke besøket inni markede noe bedre. Det var meget godt å komme hjem å slenge bena i hver vår stol ute......

Geirangerfjorden

På tur ned Ørneveien stoppet vi i ørnesvingen.  Med over 700 000 besøkende hvert år er jeg glad ...