mandag 31. mai 2010

"The rich place"....














I dag har Adam tatt oss med til de rikes område her i Ghana............det var litt av en kontrast.
Fra det livlige, bråkete, sandete, håpløse og humpete landsbyveier møtte vi noe helt annet her. Alle gatene var asfalterte, det var stille og ingen folk å se. Murene rundt noen av husene var så høye at du så vidt kunne skimte at det var noen palass innenfor. Du skjønner at du er kommet til ett rikmannsstrøk når "hageflekken" utenfor muren er frodigere, penere og mer velstelt enn mang en hage der hjemme........og at det sitter egne vakter utenfor.
Når man kjører omkring i disse strøkene skjønner man virkelig hvor stor kontrastene er mellom fattig og rik.
Etter sightseingen kjørte vi til Accra Mall for å spise middag. Dette er det største og nyeste kjøpesentret her i Accra. Kjøpesentret er nok myntet på de "hvite" og de med en stor, tykk pengebok. Noe man legger merke til allerede ute på parkeringsplassen.........
Etter en middag på kina resteuranten, drakk vi en etterlengtet kopp kaffe på Rhapsody før vi suste hjemover igjen.
På turen hjemover kjørte vi forbi president palasset......eller det vil si det var presidentpalasset, fram til John Atta Mills overtok makten i januar 2009. Den nåværende presidenten syntes at dette palasset var alt for prangende og stort og valgte dermed å ikke bosette seg her i hans periode. Golden Jubilee House som presidentboligen heter stod ferdig oppreist i november 2008. Presidentens offesielle bosted var tidligere Christiansborg i Accra, men den forrige prsidenten John Kufuer fikk gjennomslag for å ta opp et lån på 50 millioner $ fra India for å bygge en ny presidentbolig. Han mente at det ikke var riktig at han skulle være nødt til å bosette seg der hvor slaver tidligere ble holdt i fangenskap. Så med andre ord vel anvendte penger.........

Søtnosene på det nederste bilde er noen av barna her i gata......de blir så glad når vi vil ta bilde av de:)))

søndag 30. mai 2010

"Michael Jackson" på Fridays.....





























Jippi Jippi vi har fått besøk hjemmefra........
I går hentet vi søskenbarn Christel på flyplassen. Og som for oss, var det også for henne om å gjøre å komme seg raskest mulig hjem for å skifte til sommerklær:))))
Etter litt utpakking og avslapping, ei avkjølende øl til Christel gikk vi en tur til Fridays for å spise.....vi tre førkje og Gad som vi bor sammen med.
Som lyn fra klar himmel dukket "Michael Jackson" opp, danset som kongen, fikk sine penger og forsvant like raskt igjen...........
Til slutt måtte vi innom, ikke Night club, men som de sier i Ghana Nite Club:)) før vi tok kveld.
I dag våknet vi styggtidlig, så det har vært en laaaang dag. Vi har for det meste bare sløvet her hjemme, men også gått en tur rundt i nabolaget, hvor jeg kom litt ut av kurs..........(her er det seriøst mange veier og smågater) men ble særs glad når jeg så inngangen til Fridays. Siden vi var både svett og tørst passet det perfekt med en kald øl her før vi satte kursen hjem. Vi avsluttet søndagen med ost og kjeks på terassen....

fredag 28. mai 2010

All alone, but not for long..........






I går var vi ute på byen en tur sammen med Eyram, Morten og to kollegaer av han fra Cas. Først innom en Irsk pub hvor vi endelig fikk høre litt ordentlig musikk:)))) og deretter på en bar, som va tiny, winy liten. Litt sånn "sild i en tønne" følelse....akkurat som det er å være på Johns Bar, for de som har vært der:)))))
I dag har Hanne og Morten dratt hjem, så nu er det bare oss to igjen.............
Edem, Eyram, Stine og jeg dro til Accra Mall for å ønske de god tur hjem:))))
Men den avskjeden endte vel mest med at to av oss skulle såååååå ønske at vi også hadde en billett hjem i dag..........men det går fort over:)))) for i morra ettermiddag får vi besøk av søskenbarn Christel, som skal være sammen med oss de to siste uken:))))

torsdag 27. mai 2010

På besøk i nord.........




I går fikk jeg noen bilder hjemmfra, ble ganske overraska når jeg fikk sett de........


Tidligere denne uken reiste 4 sykepleiestudenter og en lærer fra Narh Bita Hopital (hvor vi har vår praksis) til vår hjemplass for å se hvordan vi driver eldreomsorgen vår. Kwesi som er fra Ghana, men jobber nå på høgskolen hadde tatt de en tur på sigtsing rundt i byen. Ett av stoppene ble hos foreldrene mine, for å hilse på:)))
Her i Ghana er det ikke bygd ut noen form for eldresenter, sykehjem eller hjemmesykepleie. Det vanligste er at noen av barna blir boende hjemme for å ta vare på de eldre, uavhengig om det er mor, far, tante eller en onkel. Som eldre, uten arbeid har man ikke noe inntekt, og pensjonskasse har de ikke her......så det er de yngres oppgave å skape en økonomisk og trygg tilværelse for dem. Men i de siste årene har dette bildet endret seg. De yngre i dag er mer opptatt av å få seg en utdannelse, godt betalt jobb og skape seg sitt eget hjem. Dette er et problem som myndighetene er klar over, men sakens kjerne ligger vel mest i hvordan de skal løse dette........
Men tilbake til studentene, de er som sagt i nord for å se hvordan vi driver eldreomsorg. Mener å huske at de skulle være der i 9 dager, så da får vi heldigvis pratet med de før vi reiser hjem. Det skal bli skøy å høre hvordan inntrykk de har av oss, og hva de har opplevd........De skulle egentlig reise i april, i den tiden askeskyen stoppet all flytrafikk, så de måtte utsette reisen til nå. Men trur de er litt glad for det, det er jo tross alt noen få varmegrader mer nå, enn i april:))))) men de syntes visstnok at det var brrrrrr så kaldt..........

tirsdag 25. mai 2010

Hva skulle man gjort uten bæsteforeldre.......







Mens mor er i Afrikas land, og far ute på bøljan blå, må jo noen ta ansvar for bruket hjemme.....Denne gangen, som alle de andre gangene er det besteforeldra som stiller gledelig og velvillig opp:))))) håper jeg......Gjennom sine snart 15 år som bæstisa har de gitt det de har til barna barna, og evig takknemelig er vi for det. Det har blitt noen timer med barnepass, overnattinger, brødblingser, middager, henting og bringing når vi foreldre e opptatt eller borte..........
Vi e priviligert og heldig som har det sånn....
Tusen, tusen takk te dokker 3:)))

mandag 24. mai 2010

Søndag og slaraffendaffendag.......















En søndag laaaaangt hjemmfra, i en bunkers, innafør en stoor mur kan bli lang. Heldigvis har det ikke vært mange av di søndagan her nede........
Men i dag va det litt en sånn dag, litt hjemlengsel, eller ganske mye da..... savn etter å bare kunne sette meg i bilen, kjøre på kaffe til noen, eller gå uttafør døra hjemme og treffe gode naboer:))))))
Sture, sure længe e jo ikkje mye vits, så Hanne, Adam og jeg kjørte til Next Door en tur. Har kjørt forbi den plassen maaaange ganger, men har ikke tenkt så nøye på å dra innom. Det ser ganske kjipt og forfallent ut på framsia, men det bilde løy godt. Det va stort, større, størst når du kom inn........og så mye mye bedre enn det man får inntrykk av når man kjøre forbi:)))
Søndagsturen endte med middag, og en flaske vin ute på terassen, med en super duper havutsikt...........

Paloma og Champions League finalen.....









Lørdag dro vi alle norskingene, Adam, Edem, Eyram og en kamerat av de til Paloma. Inne på hotellet ligge sportsbaren Champs, hvor vi så finalen mellom Bayern M og Inter 0-2. Det var like mye en avskjedsfest for Hanne og Morten som det var finale.....De reiser hjem fredag, etter tolv strake uker i Afrikas land:)))
Senere på kvelden kom tre andre studenter fra Norge som vi ble kjent med på 17. mai festen hos konsulen. Det viste seg at de faktisk har bodd rett borti gata her..........så utrolig rart at vi ikke har støtt på hverandre.......

lørdag 22. mai 2010

Makola Market igjen.........






Tilbake til Makola Market igjen......det var akkurat like fascinerende og slitsomt i ørene som sist gang:)) så mye støy, roping fra alle kanter og så mange samlet på en plass, nesten som sild i en tønne........
Før markedet skulle vi en tur innom Medina postkontor å hente en pakke til Stine. Hun hadde fått pakke hjemmfra med mat, aviser og ukeblad:))))) På turen til postkontoret begynte det å regne, regn betyr at vi må kjøre med vinduene igjen, og disse bilene har ikke noe ac.......etter 1 1/2 time i en trang, liten taxi va vi ganske så klam, varm og svett.....Trafikken sto bom stille, så den siste biten tok vi like godt til fots, i gjørma. Framme på postkontoret fikk vi beskjed om at dette va feil postkontor.......på lappen stod det med store bokstaver ACC som betyr Accra, hadde det stått MED hadde det betydd Medina postkontor (tusen takk Morten for at du tok deg bryderiet med å lese på lappen)........
Det va bare å sette seg inn i en ny drosje og dra tilbake igjen:)) Jippi......
Endelig framme på riktig postkontor tok det si tid å få ut den pakken, det skal ikke være enkelt i Ghana a gitt. God tid er bare forbokstaven av hva man bør ha.....Og på toppen av det hele måtte Stine betale 30 cedi for å få ut sin egen pakke!!!!



fredag 21. mai 2010

Du vet at du er i Afrika når....

  • selv sommerklærne dine er for varme
  • ordet svetting har fått en ny dimensjon
  • du alltid har ett svett, ekstra fett hudlag i ansiktet
  • huden er konstant småsvett
  • beina alltid e rødbrun av sanda
  • du lure på om du er blitt brun eller egentlig bare skitten
  • du gjerne svetter ut klærne ett par ganger før de vaskes
  • du dusjer uten trykk nok til å få shampoen ut
  • du pusser tennene med posevann
  • du hører bil fløyte, gjerne før, etter og midt i....ja, egentlig hele tia
  • du kan gjøre unna handelen gjennom bilvinduet
  • barn og voksne roper obruni etter deg
  • du setter ned tempoet i alt du gjør, bare daffer
  • du står i dusjen, skrur på vannet og ikke en dråpe kommer ut
  • strømmen kommer og går som den passer seg
  • det e like varmt på natta som dagen
  • du går på veien sammen med høns og geiter
  • du har kokosnøtt og plantain trær i hagen
  • det e helt greit at du lager mat sammen med 1000 vis av småmaur
  • du må vaske klærne for hånd
  • du ikke kan kaste dopapiret i do,men egen bøtte
  • ha en bøtte vann ved doet, da det aldri e nok vann til å skylle ned med
  • hjemmet ditt føles som en bunkers
  • det flyter av søppel i gatene
  • 70% av trafikken er drosje eller trotro
  • du kjenner lukten av brent plast sive inn vinduene, tidlig tidlig om morgenen
  • du bør bruke Kill It en gang uka for å holde noen av krypdyra unna soverommet

Sånn er det å være i Afrikas land.......Selv om det er milevis fra den Norske standard har vi det helt topp:))) Man venner seg til det meste....

onsdag 19. mai 2010

Frøken Fryd har lært seg å sykle......

På selveste nasjonaldagen ble støttehjula skrudd
av, og far sjøl va klar til noen springerunder etter sykkelen. Men det var ikke så mye startproblemer for denne frøkena. I følge en stolt pappa satte hun seg på sykkelen og syklet avgårde, og har visstnok syklet siden:))))
Det va tøtto si det:o)
Den eneste lille triste var at jeg ikke fikk være der, men for en gang skyld var det far som fikk æren av å være til stede. Han ha arbeidet på havet siden de to elste kom til verden, og har gått glipp av noen "aller første gang" rundene......

mandag 17. mai 2010

17.mai i Ghana........

















For å være sikker på at vi skulle rekke fram til den norske konsulen i tide, dro vi hjemmefra halv ni i morgest. Det er aldri godt å vite hvordan trafikken er i Ghana, så å være ute i god tid kan være lurt.... Godt var nu det, for det var ikke helt enkelt å finne fram dit, den lå godt gjemt i en bakgate.....
Etter to drosjer og litt spørring
her og der fant vi fram til slutt:))

Når de fleste gjestene var kommet og hilserunden ferdig, skulle vi gå i tog. Det var marsjering nedover gaten, rundt rundkjøringen og tilbake. Turen tilbake gikk unna i ett forrykende tempo, himmelen var svart og slusene åpnet seg akkurat når vi var kommet oss innomhus:)))

Litt kjedelig at det begynte å regne, da de hadde pyntet etter alle kunstens regler ute i hagen hos konsulen. Etter bare noen minutter med regn og vind hadde pynten blåst overende og alt var søkkevått:((((( Den norske konsulen Morten Gade begynte talen sin med hvor gledelig det var med alle barna som var påmeldte i år. De hadde laget ekstra mye aktiviteter og leker siden det var så mange barn, men det ble det heller ikke noe av, da alt bare regnet bort.........
En liten klump i halsen meldte seg når flagget ble heist og den Norske nasjonalsangen ble spilt.... fikk ordentlig hjemlengsel......... Men vi har hatt en flott 17.mai feiring i Ghana, truffet mange nye Norske fjes og ikke minst spist himmelsk god Norsk mat.......

17. mai og laaaangt hjemmefra........

Det er første gang jeg er borte fra barna på 17. mai og det er litt vemodig....17.mai i fjord må være den beste feiringen vi har hatt på mange år. Solen skinte fra skyfri himmel og i tillegg holdt den sure nordavinden seg borte:))).....Det er ikke hvert år vi kan sitte ute på verandaen, grille og kose oss uten votter og lue på:))) Og alt tegner jo på at det skal bli like fint vær i år som i fjord.......
Selv om jeg er aldri så langt hjemmfra må dagen feires, og det blir nok første og siste gang 17.mai feires i Ghana:))))
I dag skal vi dra til det Norske konsulatet for å feire nasjonaldagen.
Til alle hjemme, store som små...
Gratulere med dagen:)))

lørdag 15. mai 2010

Wli Waterfall.......
























































I dag har vi gjort unna den siste planlagte attraksjonen her i Ghana.....Wli Waterfall som på folkemunne også kalles for Agumatsa fall. Den ligger i Hohoe distriktet i Voltaregionen...
Turen startet med taxi hjemmefra til Tema roundabout, men der var det ikke noe trotro som skulle til Hohoe, men vi fikk en mengde tilbud om skyss videre de få minuttene vi stod der, som for eksempel å leie en drosje til 200 dollar. Heldigvis for oss visste sjåføren av en roundabout til, som han var sikker på det ville gå trotro fra. Som jeg sikkert har skrevet tidligere er trotro det billigste framkomstmidlet her i Ghana. Framme ved neste roundabout fant vi trotroen vår, i det organiserte kaoset det er på disse roundaboutene, og turen kom på bare på 6,50 cedi, en pris som er mye hyggeligere for en slunken pengebok:)))) Den eneste bakdelen med trotroen er at den ikke går før alle setene i bilen er solgt....Etter to lange timer med venting, og sikkert 100 selgere på hau inn i bilen for å selge oss alt tenkelig og utenkelig utstyr og mat var vi endelig på vei.....Etter et par timers kjøretur måtte sjåføren svinge av veien ved Kenturky's place, han sa ett eller annet på Twi.... ut gikk han, begynte å skru på bilen, ut med en bildel, reparere litt, fylle etter med ca 20 vannposer, og vel en 1/2 time senere kunne vi starte turen igjen.....Vel framme med Wli Water Heights Hotel kom både mørket og regn, det var som om alle slusene åpnet seg samtidig...Vi ble egentlig litt glad for regnet, for det ville nesten med 100% sikkerhet si at det ikke ville regne dagen derpå, det er svært sjelden at det regner i ett, to dager på rad. Så da ville vi kanskje få en flott tur i solskinn.......
Etter frokost var det bare å pakke sakene og gjøre oss klare for turen opp til fossene.
Området rundt Agumatsa har 220 ulike fuglearter, 400 ulike sommerfugler, frukttrær, aper og antiloper, dette reklamerer de så fint for i alle brosjyrer..... skal ikke skryte av at vi så så mange dyr da, det eneste var sommerfugler og flaggermus.....På fjellsiden av lower fall var det 100 vis av flaggermus. Som en del av økoturismen har de i samarbeid med kommunen regulert jakten på flaggermusene og bevaring av området rundt. Noe av pengene fra økoprosjektet går til annen sysselsetting av jegerne slik at de skal kunne livnære seg og familien.

Wli Waterfall er delt inn i to, en lower fall som det tok ca 1/2 å gå til, og en upper fall som var vel en times klatring videre derfra og oppover. Før vi kom til den første fossen paserte vi ni bruer, gikk gjennom en enorm skog, passerte ulike frukttrær som banantre, kaffetre og ananasplanter...Fossefallet til den første fossen er ca. 50 meter, og nesten 200 meter på den siste. På tur opp til den øverste fossen passerte vi en fangsthytta som var ca 300 år gammel. Mortelen som de bruker til å lage blandt annet fufu med og en steinstol var ennu inntakt og kunne sees utenfor hytta..... Den siste biten opp til foss nr 2 var hard, må vel skylde like mye på 8 uker med slaraffenliv som varmen og den bratte stigningen. På det bratteste partiet svirra det godt rundt i hode, men vi kom oss opp..........Ble litt bekymra når Morten mente at turen ikke var over når vi kom fram til fossen, vi skulle i følge guiden vår gå videre derfra og oppå fjellet, for der lå grensen til Togo. Men for å passere grensen måtte vi ha med passene våre, heldigvis for meg lå det trykt hjemme, og godt va det:)))))))))) Er ikke sikker på om jeg hadde kommet meg ned igjen visst vi skulle gått så mye lengre enn det vi gjorde....
En særs flott tur, med fantastisk natur, spektakulær utsikt fra toppen og to fossefall på en dag:))))

torsdag 13. mai 2010

Tilbake til Ghana.........










Etter en super uke hjemme i Harstad, er jeg tilbake i Ghana.......syntes det var litt godt å komme tilbake til varmen, natt som dag.....selv om vi har klaget mye på varmen tidligere. Trist å måtte reise så snart fra barna og far sjøl, men det er jo bare for noen uker så er jeg tilbake igjen:)))))
Turen nedover begynte med at jeg så vidt rakk flybussen til Evenes........det var nok min feil ja. Bussen gikk fra torvet kl 05.00 om morningen (natta), kanskje ikke så lurt å vekke Gubben 5 minutter før avgang:))) Men jeg rakk den og det var det viktigste..
Kan ikke si jeg husker mye fra turen ned til Oslo, øynene bare skled igjen før flyet hadde kommet seg ut på rullebanen, og de ville bare ikke ha seg opp igjen før vi var framme ved Gardemoen:)))
Var i utgangspunktet sent ute til innsjekking på utenlandsreise, og det ble jo selvsagt ikke noe bedre av at jeg svimet att og fram inne på flyplassen for å få sjekket inn (kanskje lurt å spørre etter hjelp når man er bonde på bytur, men men), når jeg endelig kom meg på rett plass trudde jeg det var over, men nope..... for å få sjekket inn til Ghana måtte jeg legge fram returbillett fra Ghana.........Det hadde jo selvfølgelig ikke jeg med meg, så da måtte jeg ut av køa for så å stille meg i en ny kø, hvor det var nesten 100 før meg på vent....Prøvde å være rolig, men etterhvert som tia gikk ble klærne svært så varme og det føltes som jeg hadde ett stramt skjerf rundt halsen:)))) Etter å ha ventet lenger enn lengst måtte jeg bare gå foran en dame i køa, hun ble en smule sint på meg, prøvde å takke henne etterpå, men hun ville ikke se på meg. Jeg hørte bare "jeg har søren meg stått her i over en time og ventet"...
Med returbilletten i hånda va det bare å gå å sjekke inn på nytt igjen, og etter en telefonsamtale og litt att og fram fikk jeg endelig en billett:)))) Skal ikke være enkelt, men jeg burde kanskje hatt system i papirene mine. Men som alltid ordner det seg for snille piker:-) Turen til Amsterdam gikk også unna i en drømmeverden, merkelige greier for også her sovnet jeg av før flyet hadde kommet seg ut på rullebanen:)) Schiphol, flyplassen i Amsterdam er stooor, og selvfølgelig måtte jeg gå i fra den ene enden til den andre enden for å sjekke inn til Accra, og med den svintunge ryggsekken var ikke det en god fornøyelse....kanskje lurt å ta en trille neste gang. Det beste med gåturen var alle butikkene som var på veien...jeg mått jo avlegge de et besøk når jeg først var her, og inne på den ene butikken drømte jeg meg helt bort i en Burberry avdeling med klær til Frøken Fryd, men med min flate pengebok ble det bare med drømmen:)))) Ved den ene tavlen stanset jeg for å sjekke avgangstidene og nummeret på gaten min. Jeg hadde skrevet ned alle reiseruter, tider og dato, men hadde bommet litt på klokkeslettet på avgangstiden til Accra, istedetfor 14.05 hadde jeg skrevet 12.10, ble nok en smule hvit om nebbet når jeg leste på tavlen at flyet mitt hadde gått for ti minutter siden....trudde jeg.. Heldigvis for det da:)) Når jeg bare klarte å flytte de paralyserte øynene mine litt lenger til venstre på tavla så stod det avgang til Accra 14.05. Følelsen der og da va litt sånn, skal jeg le eller gråte av dette:))))) Konklusjon er vel kanskje at jeg trenger reisefølge neste gang, om jeg kommer meg hjem da....

Geirangerfjorden

På tur ned Ørneveien stoppet vi i ørnesvingen.  Med over 700 000 besøkende hvert år er jeg glad ...