Busua Inn.........

Hotellet vi lå på var drevet og eid av et Franskt ektepar, men de hadde nok inntatt den Ghanesiske livsstil for en stund tilbake. Alt på hotellet skjedde i et særs rolig tempo, veldig rolig og avbalansert til det meste. Hadde arbeidsstokken jobbet i et slikt tempo hjemme, er jeg redd det hadde blitt mange avskjedigelser på grått papir...........

Har så lyst å lære de at som kelner kan man blandt annet ta med tre tallerkener på en gang, ikke komme med en, gå saaaaakte tilbake, sakte tilbake med nummer to, så nummer tre. Alt her nede tar tid, lang tid.

Før fuglene hadde våknet var jeg oppe og gikk stranda så lang den var, (en obruni og ganske mange flere oboninier) på lørdagen. Bra var det, for i det jeg fikk foten inn på hotellet på tilbaketuren begynte det å regne. Det regnet så mye at det nyttet ikke å sitte ute under tak, det var bare å komme seg innfor husets fire vegger.

Senere på dagen kom vi i snakk med et par fra Alta som var på besøk hos dattera, som studerer her ved universitetet. Snakk om en liten verden. Stine, Morten og dette paret hadde flere felles kjenninger...........Så lørdagen og søndagen ble tilbrakt sammen med nordleninger i Bususa:)))

Lørdagskvelden spiste vi hele gjengen på Busua Beach Resort (plassens fineste hotell) i lag med tusenvis av småe og store fluer, mosquito og mange mange lauskatter. Så maten var god, med en merkelig bismak........

Søndag var det opp tidlig til sol og blå himmel. Klokken åtte var det felles frokost, med de nye og gamle fra nord. Etter noen slappe timer på stranda skulle vi ha en liten matbit før vi skulle ta fatt på turen hjem. Ny plass skulle testes ut, hele gjengen bestilte brus, den eneste de hadde (sprite) forutenom vann da. Kelner kom, tok i mot bestillingen, og der satt vi å ventet og ventet. Langt om lenge kom damen ut for å si at de desverre var fri for ost (alle hadde bestilt Pizza) men vi kunne få egg på i stenfor. Yummi yummi, pizza med egg og bunn. Høres virkelig godt ut. For det som egentlig var tilfelle var at uansett hva vi bestilte, så var de desverre fri for det......Slikt blir det god butikk av!!!!!!!! Men det er Ghana det. Betalingen var også et kapittel for seg, de hadde desverre ikke vekslepenger, men penger det skulle de ha. Som den mannen som dro oss langt vekk og bort fra stranda for å vise oss "den store" lobsteren. 2 cedi kostet det synet, av noen småe lobster som lå i et garn:))))))))))) Takk Morten for at du lar deg lure.........Han ville at vi skulle kjøpe disse for å spise, men det ble bare litt for mye når han presterer å pisse, hente lobster og alt om en annen. Dårlig apetitt, neida, men noen ganger blir det bare litt for meget.

Det var bare å pakke sammen bagasjen, trø tilbake til vårt hotell og betille mat. Men den stakkars kelneren så mer en lamslått ut, om det var så mange bestillinger på en gang, eller han tenkte at dette blir mye arbeid eller att dette blir mange turer fram og tilbake med tallerkener....hva vet vi. De er noen morsomme sjeler disse folkene.......men vi fikk mat til slutt og heim kom vi oss............