mandag 12. april 2010

En weekend i Busua...........



Fredag hentet Adam, den andre sjåføren her nede, Stine og meg (kl .6.15)......Han har skjønt hvordan den Norske tidsregningen er (gjerne litt før, og ikke noen timer etter). Selv så tidlig på morningen er trafikken til Accra busstasjon helt på kokepunktet. For at vi skulle rekke bussen til Takoradi måtte vi gå det siste stykket. Vi hadde faktisk virkelig sett fram til en busstur med aircondition (endelig en biltur uten gjennomsvette klær, tenkte vi), men etter snart 4 uker her nede va det ganske så kjølig med 25 grader. Jeg måtte ut av bussen, finne fram til kofferten får å ha noe mer klær på:)))))))))))) I de ukene vi har vært her nede har vi ikke hatt noen gradestokk, så vi har ikke visst hvor varmt det har vært, men det fikk vi svar på når vi satte oss i bussen (25 i bussen, og 39 grader ute)................Og denne dagen var hverken varmere eller kaldere enn de andre dagene. Varmt ja, for en stakkars nordlening:):):)
Vi var ute i siste liten, så det var bare en toseter, og noen få enkeltplasser ledig, så det var bare å slenge seg ned og vente. Selv om avgang er annonsert til 08.30 så går ikke bussen før den er full. Men siden det var fredag og helg, ble det bare et kvarters venting. Før bussen kjørte kom det en mann bakover i bussen for sjekke at alle hadde tatt på seg setebeltene. Hyggelig bussjåfør
dette, tenkte vi.........
Men neida, dette var nok (desverre) ikke en bussjåfør, men en predikant av væ......sort. Ikke til å tru, han stod og messet der framme i over en time, og tre av alle de tusen ordene forstod jeg, tomat, gulrot og amen. Så han ba nok til vårherre om både en trygg tur, mat på bordet og litt til. Hvis "forsamlingen" hans ikke fulgte tilstrekkelig med, så ropte han på de................
Når han endelig var ferdig med preika si og satte seg ned, startet tv i bussen. Ka som var værst å høre på, predikanten eller filmen, tja si det..........En Ghansesisk film kan ikke måle seg med en "B" film en gang. Lyden var også til tider så høy at jeg diskre måtte holde meg for ørene......men det var nok bare de to obruniene i bussen som ikke likte filmen, for resten av gjengen var veldig med. Når bussturen var over etter nesten 5 timer var det bare å finne rette trotroen. Heldigvis for oss var det en egen stor trotrostasjon, organisert med navn og nummer. Men der, som alle andre plasser ble vi raskt omsværmet av selgere, og har man vinduene åpne i trotroen så kommer de inn der å :)))))))))))) Det er nesten til å bli småstresset av..............eller sliten i øran.
Så nu etter nesten 4 uker her har vi tatt trotroen også,og det var egentlig helt greit. Litt varmt og svett ja, men svette kan vi alt om, så det går greit.
Fredagen når vi kom var det sol og rimelig hot, så det va bare å slenge fra seg bagasjen og på med badetøyet. En fantastisk flott strand:)

2 kommentarer:

  1. Hei Hilde !
    D e kjempespennede å følge med på ka du gjør.
    Må si du e en veldig flink blogger.
    Det e jo utrulig mye du får oppleve og erfare,
    skulle gjerne fått med mæ litt av det ja:-)
    Gubban vårres hadde kosa sæ masse på lørdag:-)
    Klæm Monica:-)

    SvarSlett
  2. Hei søte gumor :)
    Det e veldig morsomt å lese og følge med på bloggen din ....
    Det høres ut som om du har det fint i Ghana og koser deg masse :)
    Jeg beklager at jeg ikke har kommentert innleggene , men jeg fikk ikke til å kommentere :( Men nå kan jeg det så nå skal jeg begynne å kommentere ofte .
    Du får fortsette å kose deg , jeg må bare si at du er veldig flink å blogge .

    Stor klem fra Victoria:)

    SvarSlett

Geirangerfjorden

På tur ned Ørneveien stoppet vi i ørnesvingen.  Med over 700 000 besøkende hvert år er jeg glad ...