lørdag 19. juni 2010

Tid til ettertanke....














































Nu har jeg vært hjemme i snart en uke........har bare moillkosa mæ sammen med ongan, gubben, familien, naboa og vænna:o) Jo mer jeg har kjent etter, jo mer kjenner jeg at det var utrolig godt å komme hjem igjen. Savner jeg noe nå, så er det varmen og sola, som så absolutt har glimret med sitt fravær her hjemme:))) Har fråset hver eneste dag i en uke....Jeg er kommet hjem til mitt og mine, men tankene har ofte dratt tilbake til Ghana. Selv om ukene der nede var fjernt fra det liv man lever hjemme, har jeg hatt noen uforglemmelige og fantastiske uker....både på godt og vondt. Det vonde, eller triste er all den fattigdommen vi så hver eneste dag. Vi aner ikke hvor godt vi har det, som er så heldige å bli født og får vokse opp i Norge.
Selv hvor godt vi har det, er vi ekstremt gode på å klage. Det har jeg tenkt mye på de ukene i Ghana. Når jeg skulle forklare de om livet hjemme, ble det om hvor mye vi har av alt, og uansett hvordan det står til med oss blir vi fanget opp av ett nettverk, enten det gjelder sykdom eller fattigdom. Men klage det gjør vi.....ofte.
Hver dag når vi var ute å kjørte bil møtte vi på, de som i mine øyne vikelig arbeidet for føden. De som stod langs gaten og solgte mat, vann, plantain, frukt, toalettpapir, kjeks, godteri, klokker, gåstaver.........ja egentlig alt man kan tenke seg og ikke tenke seg kunne man kjøpe gjennom bilvinduet. Noen av de som solgte foreksempel "meatpai" stod opp i tre, fire tiden om morningen (natten) for å bake dagens bakst. Når det var gjort var det bare å komme seg selv, eller sende barna ut for å selge det. Dagens fortjeneste ble noen cedi, litt mer enn det kostet å handle inn varer til en ny bakst..........En slik tilværelse er så ubeskrivelig fjærnt fra det man er vant til........mens vi står opp om morgenen, går på jobb og tjener penger, penger og mer penger står de opp til en ny dag, takker vår herre for at de har våknet opp til en ny dag, friske og raske, klare til å jobbe en laaaaang dag, seks dager i uken for å ha penger nok til mat og husly.
Det var ikke bare fattigdom i Ghana, men det er mange mange som lever under svært kummerlige kår......Det var disse som gjorde størst inntrykk på meg, spesielt de unge mødrene som gikk gatelangs for å selge varene sine med et barn svøpet fast bak på ryggen. Hvilket liv er det de er født til.....
Må bare slenge på noen bilder......noen bilder av damene, og noen menn som selger varer på gata. Bilder av "butikkene" langs veiene, og et par bilder av skolen som vi kjørte forbi nesten hver dag på vei til jobb. Nesten hver gang vi passerte skolen, tenkte jeg på Frøya. Visst hun hadde vært med meg (noe som ikke var et tema egentlig) så ville jeg at hun skulle gått på denne skolen/barnehagen. Syntes bare den så så bra ut:))))

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Geirangerfjorden

På tur ned Ørneveien stoppet vi i ørnesvingen.  Med over 700 000 besøkende hvert år er jeg glad ...